Det er ti uker og og 42 timer til vi sitter på flyet som skal frakte oss av gårde. Mye er i boks, på plass, og andre lure steder, men vi har ennå ett stort glefsende dyr hengende på ryggen, og vi sliter med å skjønne hvordan vi skal temme det. Spør norsklæreren din hvordan du skal tolke the metaphore. Detta dyret kaller seg visum, og problemet med det er at det ikke klarer å bestemme seg for hva det liker at vi gjør mot det, hvor det vil kløs, og hvor det vil sove. Det (her: migrasjonskontorer og ambassader i ulike land og byer) gir oss hele tiden forskjellige beskjeder, og vil dessuten ha ganske så mye snacks (her: penger) av oss. Det er vanskelig, rett og slett. Heldigvis har vi de ukene og timene på oss. Glefs.
