onsdag 28. september 2011

rest, relax & rejuvenate



Etter relaxation yoga har jeg blitt helt fascinert. Jeg var på yoga i går morges klokka 0600 (!!!), og skal på yoga etter skolen. I tillegg har jeg ditcha strand og
chill i langhelgen som starter i morgen - jeg skal nemlig i et ashram! Sivananda heter guruen, og det er i Madurai, 5 timer fra Pondicherry. Jeg drar sammen med en fin jente som heter Vilde, og jeg er dritspent, jeg skal faktisk holde kjeft i TRE dager... Jeg føler det er like sannsynlig som at jeg skal begynne å bli intenst interessert i fotball. Man får ikke en gang prate når man spiser. Men dette høres fint ut:

Rest, relax and rejuvenate in a peaceful and beautiful natural setting.
Meet people who wish to give a new direction to their life through the teachings of yoga.
Have a full yoga experience.
Get guidance on implementing positive changes in your life.
Deepen your knowledge on topics such as the benefits of asana, vegetarian diet, stress management and meditation.

0520 hrs WAKE UP BELL
0600 hrs SATSANG
0730 hrs TEA TIME
0800 hrs ASANA CLASS
1000 hrs BRUNCH
1100 hrs KARMA YOGA
1230 hrs COACHING CLASS (optional)
1330 hrs TEA TIME
1400 hrs LECTURE
1600 hrs ASANA CLASS
1800 hrs DINNER
2000 hrs SATSANG
2200 hrs LIGHTS OUT


Jeg kjenner jeg er skeptiiiisk til å våkne 05.20. Og enda mer skeptisk til å ikke spise før kl 10.00, men jeg gleder meg også helt SYKT, for det kommer til å bli så spennende, og kanskje jeg til og med kan finne evnen til å konsentrere meg - og det hadde vært en slager nå som jeg snart skal skrive en 6000 ords oppgave og eksamen. Jeg kanke beskrive hvor fett det blir med tre hele dager der jeg bare skal lære om positiv energi, jeg håper det blir like fantastisk som jeg tror. Hedda er redd jeg skal bli hjernevaska, hun synes jeg er så lett påvirkelig - men dere vet jo alle at jeg bare er litt lett inspirert.

PEACE (tenk om jeg blir en sånn fredfull person som snakker sakte og åndelig om alt. Plis vær vennene mine fortsatt.)

søndag 25. september 2011

Into the wild

La France har vært dårlig til å oppdatere, ja, men nå er vi (selv Sarkozy er med) back on track. Jeg har nettopp kommet tilbake fra en fantastisk helgetur til Luchon, som ligger ved foten av alpene. Der bodde vi i et slott (om jeg blir for godt vant her i Frankrike...hæ?).


Da vi kom til byen, ante vi ikke hva vi skulle fylle helga med. Det skulle vise seg å være det minste problem i verden. "Les Norvégiennes" ble snart en snakkis på hostellet, det ble ivret for at vi skulle være med på markeringen av byens felles oldefar og skulptør, og turmulighetene ble kastet etter oss. Det ble til at vi begynte lørdagen med å gå tur til en landsby oppi fjellet. På veien dit kom vi forbi det vi var sikre på at var narrer hentet fra 200 år tilbake i tid, med dusker på hattene, og til hest - selvfølgelig. (Det viste seg at de gikk forrest i et begravelsesfølge.) Turen mot landsbyen langt der oppe begynte bra; vi fulgte stien og tok til høyre, som vi hadde fått beskjed om. Plutselig var stien sporløst forsvunnet, og vi befant oss i et endeløst hav av tornebusker. Vi kåra oss selv til Norgesmestere i sporten krattkravling; til slutt kom vi oss gjennom og opp til byen Cazaril. Der bor det 19 mennesker. De har tidenes utsikt og friske luft, og befinner seg til og med over skyene.


De har en veldig koselig kirke. Benken foran den er den eneste i hele landsbyen, og er ypperlig til å sitte og spise lunsj på.




Lørdag ettermiddag dro vi på rafting. Vi fikk slengt oss med en gruppe rugbyspillere; raftesjefen var litt skeptiske til at vi skulle klare å holde følge med dem. Hvem var det som falt uti vannet flest ganger? Ikke oss. Raftinga var utrolig gøy, og rett og slett for vill til å bli tatt bilder av. Vi ble resere i kanosnurring, å padle motstrøms, å hoppe fra høye trær og ned i elva, å sette fast kanoen i steiner, og å fange den etter å ha falt overbord.

Søndag var den store turdagen. Vi gikk i seks timer, steg mer enn 850 meter, og bada på 2004 meters høyde (vi skriver 25. september - jeg bare nevner det).




Badinga vår resulterte i applaus fra alle turgåere som var i nærheten. Etterpå skålte de i vin, åpnet en ny potetgullpose, samt enda en pakke Camembert. Franskmenn på tur. ;)

For tiden består livet i Toulouse også av masse annet bra. Jeg har begynt å jobbe frivillig for en organisasjon som deler ut mat til hjemløse. Hver onsdag kveld er jeg med å pakke en varebil full av mat, for så å kjøre den til en plass, der rundt 50 folk møter opp for å få noe å spise, men vel så mye for å sosialisere. Jeg koser meg masse med det hver gang. Jeg får møte masse spennende folk, lære en del om fransk mat, snakke fransk, og ikke minst får jeg innsikt i en viktig del av Toulouse-samfunnet. Givende!

akka, akka, akka!

Litt dårlig med oppdatering fra la france som dere kan se, kan rapportere
om at Marit er på tur i et fjell høyere enn galdhøpiggen akkurat nå, og at hun
ellers har det veldig godt i hjerte og sjel.


Uka som har gått har vært innholdsrik og skikkelig fin!
Jeg har vært i Aeroville, en liten hippieby som tilber the Mother og Sri Aurobindo, to mennesker som var på søken etter the divine consciousness, som jeg helt ærlig synes er vanskelig å forstå meg på, men er kjempefascinert av. Ingen religion, men religion kan brukes som hjelpemiddel for å komme til denne bevisstheten. De har en stor gullkule midt i sentrum, som btw heter PEACE, og den er hvit inni og man kan konsentrere seg der. Man må være ekte dedikert og dra til Auroville to ganger for å få komme inn, men jeg vurderer det. Jeg er fascinert, skremt og litt gira på den
lille landsbyen.

Det beste hele uka har vært at mandag, torsdag og søndag har jeg lekt med barn!
Mandag var jeg i en slum, torsdag på en søppeldynge og i dag på et shelter, typ et kristesenter, og jeg føler meg aldri så glad og i harmoni med meg selv som når jeg er med barna! Sykt, de har pinner gjennom nesa, naturlige dreads og dusjer ikke fordi de ikke gidder, på en måte føler jeg at det er helt fjernt å være med dem og jeg forstår ikke helt deres verden - samtidig føler jeg at det er akkurat samme verden, og at vi er helt like.

Tirsdag var det kosekveld på taket, onsdag så vi en komedie om bonde-selvmord, sykt å se en komedie om noe så forferdelig egentlig. Torsdag hadde vi antropologisk bildevisning og en som heter Thorbjørn hadde bursdag. Fredag hadde jeg verdens beste dag med meg selv, spiste deilig frokost, tuslet i gatene og sov, og så arrangerte Miriam og jeg sjokoladekveld og det var great success! I går våknet jeg skikkelig tidlig selv om jeg ikke måtte, solte meg og spiste deilig lunsj med Åshild, og deilig deilig men dyr middag med en helt gjeng på en dyr restaurant på
stranda, sååå litt party in the usa. I dag har jeg vært med barna, og loka i byeeen med Bailey og Jo-Jo og Hedda, og skal snart på relaxation yoga, det blir spennende!

Budskap; jeg har det veldig bra.
Jeg har lest ca.. 5 sider på en artikkel i løpet av helgen, og jeg bør helt sikkert lese mere, og jeg skal snart ta meg sammen. I tillegg skal jeg slutte å spise sjokolade til frokost og chips til lunsj. (dere som kjenner meg godt vet jo at dette er litt som når jeg sier at jeg skal jogge rundt østensjø-vannet annenhver dag)

ps: jeg har knipsa noen kule bilder, men får ikke til å laste opp.

PEACE

fredag 16. september 2011

Skal du i indisk bryllup? Her er noen essensielle tips:


1. Stå opp 06.00, så du er klar til å ta på sarien din 06.30
2. Ikke smil. Verken brud eller brudgom smiler.
3. Ta med ørepropper, orkesteret med saksonfonlignende instrumenter
sprenger garantert ørene dine.
4. Ikke vær hvit, for da blir DU tatt bilde av fra scenen i stedet for at brudeparet blir tatt bilde av.
5. Forstå at det er viktigere å få dokumentert vielsen enn det vielsen er i seg selv.
6. Ikke bli sjokkert når en flokk menn kledd i hvitt kommer inn i rommet midt i vielsen,
og alle gjestene bøyer seg for dem - det er bare chief minister og crewet hans.
7. Forbered deg på middag til frokost.
8. Ikke tenk at det er alvorlig, og ikke bli sjokkert over det du kanskje vil kalle
respektløst; selvfølgelig løper barna rundt, folk prater til hverandre og går opp og ned
fra scenen der vielsen foregår.
9. Husk å ta med deg en goodiebag på veien ut! Der er det nemlig en kokosnøtt og et hellig blad
som du kan ta med hjem.
Denne gutten dreit langt i brudeparet og tok i stedet bildet av oss Dokumentasjon da vet dere Middag, frokost?

Jeg gjorde en litt ekkel observasjon i dag. De andre jentene og jeg var ganske gira på å gå i bryllup i morges, selv om det var umenneskelig tidlig. Jeg tenkte gull, glitter, blomster, kjærlighet, musikk, mat, familie, venner, glede. Men da jeg ankom var det ingen som smilte. Bruden var uttrykksløs, og brudgommen ekstremt alvorlig. Plutselig gikk det opp for meg hva et indisk bryllup (ofte, ikke alltid) er: at en jente frasier seg kontakt med sin egen kjernefamilie - og velger å bli en del av en ny familie, men kanskje aldri får ha besøk av sin egen mor i sitt eget hus. Dette er tilfelle her i huset hvor vi bor, nemlig.Da forsto jeg at bruden ikke smilte, og ble mer sjokkert over at hun ikke gråt. Her er Anne-Martine og de andre gjesteneMan må jo ha med en plakat med bilde av seg selv og alle familiemedlemmene sine

Jeg har kanskje ikke skrevet så mye om det, men hverdagen her er kultursjokk etter kultursjokk etter kultursjokk. Det kan være noe så enkelt som kuer som fyker rundt på motorveien, men det handler også om braminenes makt, omhvordan jeg befinner meg i et land der en religion bygger opp et kastesystem som undertrykker mennesker på et
vis jeg aldri har vært vitne til. Jeg ser så mye, hører så mye - at det er vanlig med arrangerte ekteskap, at det er selvsagt at man ikke prater til underkasten, at man tilber prestene i tempelet på omtrent samme nivå som man tilber gudene selv og at man synes det er en æressak hvorvidt man har bedbugs i huset eller ikke.
Jeg opplever alt dette - men jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke hvordan kastesystemet kan legitimeres gjennom religion - og jeg tror ikke jeg vil forstå det heller, noen sinne.

Mitt prakteksemplar på hvordan hierarkiet er sykt sterkt i India: I sta da jeg spiste lunsj, var tilfeldigvis far i huset på samme restaurant og jeg satt meg selvsagt med ham, noe annet hadde jo vært uhøflig. Han mente at sekken min måtte stå på en stol - men på den stolen satt vennen hans, så jeg sa at det ikke gjorde noe og at den gjerne kunne stå på gulvet. Da ble han nesten litt sint og sa jeg måtte sette den på stolen - så det endte med at jeg hadde sekken min vedsiden av meg, og vennen hans måtte sitte alene på et annet bord.

PEACE

onsdag 14. september 2011

newsflash-flash-flash


Typ hele huset har fått bedbugs, så nå ligger alle klær og madrasser på taket
sånn at bedbugsa blir stekt i hjel, så har vi gått amok på rommet med pestspray! Da blire orden på sakan,og det føles veldig digg. Jeg innså ikke før vi hadde
parasitter på rommet hvor lykkelig jeg er for at jeg ikke har parasitter.
Alle mennesker bør reise mer, for da blir man så sykt takknemlig!

I går arrangerte Binto hiphopnight for alle, og det var så sykt smud! Han og kjæresten hans (de er det fineste paret) hadde ordna taket på Maison Raja med stearinlys, dj-bord, masse skjerf som hang rundt, matter til å sitte på, sjakkbrett, masse spill og shisha - og vi hadde en liten chilloutfest midt på en tirsdag. Sykt sykt koselig!
I går var også alle som er keene på å jobbe å Kalki (senter for gatebarn) på møte der, og det var great success, det er en sykt bra gjeng som har engasjert seg i det,og jeg var skikkelig stolt da jeg kunne ta med meg alle til senteret! Vi begynner å jobbe i helga, noen av oss, og så til uka!

Apropos studiet, som liksom er grunnen til at jeg er her, sååå vet jeg ikke hva jeg skal finne på. Men man finner vel motivasjon og inspirasjon etterhvert? Det er det de sier. Det som er sykt bra med at jeg er her og studerer er at jeg har funnet ut at jeg ikke skal studere på ganske lenge - og ganske bænkers på at jeg aldri skal studere noe så akademisk og teoretisk som det her.

Ellers har jeg det som plommen i egget, som fuglen på taket, som bedbuggen i senga!


PEACE

mandag 12. september 2011

bilder sier mer enn ord ?

mangrove forestvann fra ganges som man vil pusse tenner i, for eksempelen av fire innganger til tempeletjohanne, jojo & heddulfmarte, johanne & megnoen av de fine jentene jeg deler hus mednei, jeg har ikke kvise, det en bindilitt party in the usa på tempeltur

En kort update: helgen har vært veldig innholdsrik, tempelet var helt fantastisk fascinerende, og det motiverte meg til å skrive min 6000 ord lange oppgave om ritualene i hinduismen, det er så komplekst og sykt merkelig at jeg bare må sette meg inn i det. I går hadde vi jentene på huset den koseligste dagen, vi gikk ut og spiste deilig indisk og så hadde vi jentekveld på taket vårt med masse godteri og stearinlys. Livet i India er ganske smooth.

søndag 11. september 2011

Je veux d'l'amour, d'la joie, de la bonne humeur


Ukas soundtrack: Zaz: Je veux. Finn og les teksten - tidenes fineste!

I går hadde vi fest - litt i anledning av Hildes bursdag, og mye fordi vi ville ha folk vi liker i den fine leiligheten vår. Det var noen som kommenterte at det er utrolig hvor mange vi har blitt kjent med på så kort tid her. Det er helt sant; i går var det en gjeng fra språkkurset vårt her, en gjeng med Erasmusstudenter, en del nordmenn vi møtte på ANSA-samling for noen dager siden, og noen vi har blitt kjent med andre steder. Toulouse ble visstnok nettopp kåra til Frankrikes beste studentby; det skjønner jeg godt - det er masser av studenter her fra hele verden, og alle er med på å skape kjempestemning. Den siste uka har et vært oppstart på de fleste studiestedene her, og derfor har det vært masse fadderukelignende opplegg rundt om i byen. Vår studiegruppe har ikke vært en del av det, men vi har sett mye moro: Det har vært en del bading i fontener og kremkasting i ansikter. Vil jeg tilbake og studere her neste høst? JA! Jeg jobber med å sjekke ut hvilke muligheter som finnes, for det hadde vært en drøm å få bo her i tre år. Det finnes en science-po.-skole her - kanskje den er noe å gå på.

Vi har gått på skole i en uke. Jeg går i klasse med 15 andre, fra Ungarn, USA, Tyskland og Kina. Vi har to ulike lærere, som har oss hver sine dager. Både de og alle elevene er superengasjerte, og skaper sammen veldig gode timer. Det er herlig å gå i en klasse der alle er så ivrige og interesserte, og der undervisningsopplegget er fengende til en hver tid. Alt foregår på fransk, så jeg er tvunget til å være konsentrert hele tiden for å få med meg alt; det får faktisk veldig greit, og jeg merker jeg har lært masse allerede.

Livet i leiligheten vår er matmessig som på en Michelin-restaurant, vil jeg si. Vi lager fantastisk gode middager hver dag, og bruker en del tid på å gå på matmarkeder og i -butikken. I går bakte vi brownies og boller, som spesielt var stor stas blant de norske som var her. Det at vi har et eget, helt ekte og naturlig, honningbrett (hva heter det egentlig?), som vi har fått av naboen vår, var selvfølgelig også en slager.

torsdag 8. september 2011

in the 60s i had a girlfriend.. and you look just like her, both of you.


Det er alltid lættis å bli sjekket opp av en 66 år gammel mann som sjekker deg opp (og venninnen din i nydelig sari) i en butikk, og forteller at han er singel. Det hjelper også at han på innersiden av armen har tatovert; YES, I AM A TATTOO.
En annen ting som er lættis (eller?) er når du møter opp på senteret for gatebarn og får vite at eh NEI, dere kan ikke jobbe hver dag utenom onsdag, dere kan bare jobbe mandag og tirsdag, og fredag drar vi til et sted som er for farlig for dere uansett. Det er faktisk ikke fresht når man har brukt nesten to uker på å fikse en kabal med flotte studenter som vil jobbe frivillig, og så få slengt i trynet at man ikke får jobbe så mye som man vil. BRIGHTSIDE; jeg har vært med barn i dag, og de er de fineste i verden, så blide og gode (veldig afrikaaa, ja, litt afrika hele gatesenteret, sense of chaos for å si det sånn) og GIRA. Jeg følte egentlig jeg hadde litt feber og vondt i magen, men så møtte jeg kidsa og gikk på sjokoladekafe med fine Tuva & Åshild - og etterpå på handlings med Åshild - i stedet for å lese 3 kapitler som er viktige, og det føles BRA og jeg føler ikke jeg har feber eller vondt i magen!SJOKOLADE, espressosjokoladekrem og melkesjokolade-kokesjokolademoussekake med sjokolade oppå, just sayin. Dette er forresten Tuva, hun bor jeg med og liker veldig godt (selvom hun er litt i sprekeste laget)
Her er Hedda lættis.


Ellers lately; det har vært party på rooftopen, det har vært filmkveld, vi har fått en fantastisk engasjert, ivrig og dyktig foreleser som jeg blir veldig inspirert av, jeg har badet, HEDDA HAR BLITT TJUE ÅR (historie for seg sjæl, si!), jeg har kjøpt en nydelig sari jeg gleder meg til å bruke, har lest, har hatt to foredrag i antropologi (and i passed 'em. det gjorde alle, men samma, jeg og!), vært i havet og svømt, kost meg i livet med flotte mennesker jeg liker bedre og bedre for hver dag som går, og JEG HAR DRATT ALENE HJEM FRA SENTRUM PÅ KVELDSTID. Whow would've thought? Ok, hjertet banket hardt og jeg fikk noia da han kjørte en litt annen rute enn jeg visste om, men likevel, jeg fikk det til - i mørket. Jeg som er mørkeredd. Jeg føler jeg er på vei til å bli voksen ellerno. (æsj, det vil jeg ikke)

BUDSKAP; jeg har det så fint. I morgen drar jeg med klassen til tempelet i Chimparamabampampam ellerno, skal overnatte der, og i tempel på lørdag, så i ashram og kanskje Auroville (som jeg skal fortelle SÅ mye om etterhvert, mamma mia!!) på søndag = hektisk, og det er best. Tuva og Anne Martine sykla til skolen. Jeg tok bussen..

søndag 4. september 2011

Marché Victor Hugo









fredag 2. september 2011

JEG HAR KLAPPA EN HUND!

min nye bff. det eneste kule på det franske instituttet.fin tegning party
vi så en mann tisse på denne veggen en dag for å si det sånninni her blir jeg engasjert og opplysther sover jeg i pauseneen gate
jo-joo min nye venn og en hengekøye og meg sjælbak der bussmannen sitterhånda mi! en boddette er den hunden jeg kaller for bosse som jeg vil ha med hjem.