onsdag 26. oktober 2011

En lite indisk eventyr om dårlig karma:

Dataen min kræsja 3 dager før jeg skulle levere 4000 ord, toppen av nedtur (paradoks!), men etter at jeg gråt og var frustrert og sinna (jeg sier bare; denne ulykken kom i kombinasjon med ubalansert mage) skrev jeg litt på internettkafe og fikk låne Heddas data en dag (hun er jo midt i crazy gruppeoppgave selv) og alt gikk bra og jeg fikk levert kvelden før fristen – SCOOORE! Har fått den tilbake nå, med nytt program, men jeg skjønner ikke hvordan jeg får på internett, så derfor blir det litt laber bildeupdate fra Hedda sin data.

For å feire at jeg var ferdig bestemte jeg meg for å dra på juleshopping (fordi det er det beste i hele verden!), men kortet mitt virket ikke i noen banker, jeg innser at jeg må bestille meg et nytt et, men har ikke gjort det ennå.

Heldigvis virket det på Western Union, og jeg har jo også min elskede onkel MC (mastercard, for dere som ikke er kjent med forkortelsen), så juleshopping ble det! Jeg koste meg sykt og fant så mye fint, og var ganske stolt da jeg greide å stable med meg alt hjem på sykkelen: bagasjebrettet og kurven fullt, to poser på styret, en tung skulderveske og en pose under hver arm. Jeg var stolt, følte meg veldig indisk som hadde fått med meg alt (her tar man jo med seg hyller og stiger eller hele familien på en motorsykkel) – men, (there's always a but..), jeg syklet selvfølgelig ikke lenger enn 50 meter før jeg syklet rett ned i en sprekk i veien, hele hjulet gikk nedi, jeg trynte forover og alt falt ut av kurven og noen poser revnet. Ja, jeg vet det høres lættis ut, og det var litt lættis og – men jeg vil være inder som greier å balansere tingene mine på sykkelen, arenakompetanse,
kulturforståelse, skjønner dere? Men, jeg er og forblir en vestlig kløne som er for opptatt med å se på hunder og kjører ned i sprekker.

Vil også fortelle dere at samme dag kjørte en motorsykkel på forhjulet på sykkelen min. Fordi jeg er så kul stoppet jeg selvsagt opp (var så slowmotion at jeg ikke trynte, men måtte av sykkelen) og var forvirret og sint på norsk midt i hovedveien. Jeg synes også det er verdt å nevne at jeg så de første kjekke guttene på kanskje.. veldig lang tid da dette skjedde. Planen min var å vise hvor kul jeg var som forsto indisk trafikk, men det ble jo ikke helt sånn.

I landet der diare er like vanlig som å feire julaften i Norge greide jeg også å få forstoppelse forrige uke. Hvordan går det AN? Jeg spiste indisk altfor sterk mat, vasket ikke hendene mine, med vilje, i håp om en matforgiftning – men endte likevel opp med å synke til medisinsk nivå og ta dulcolax.

Brightside: jeg elsker fortsatt India, jeg elsker å sykle rundt overalt selv om jeg noen ganger sykler på andre trafikanter (ikke særlig ofte, og jeg antar at det er de som ikke forstår og respekterer trafikken, ikke jeg som er en dårlig sjåfør, jeg mener; jeg har jo tross alt førerkort), jeg elsker indisk mat og kommer til å savne det, Bailey og jeg har funnet to hundevalper vi koser med fordi en dykker eier dem og de har ikke lus eller skabb eller rabies (bilder kommer!), jeg har funnet et starbucks-alike kaffested, jeg har kjøpt meg en vinbok, og jeg har fått ordnet billetter videre nordover! Et lite problem at jeg har bestilt billetter på første klasse fra Hydrabad til Chennai 21.november, men ikke har noen anelse om hvordan vi skal komme oss fra Varanasi til Hydrabad ettersom at tog og buss var utsolgt, men jeg bare måtte kjøpe de førsteklassebillettene fra Hydrabad likevel. Det ordner seg! Reisebyrådamen lo og sa at hvis jeg var så positiv så fant jeg sikkert en løsning. I tillegg føler jeg at jeg brukte opp min dårlige karma for to år forrige uke, så det kan jo umulig ikke gå som jeg vil!

Og litt bilder fra halloweenfesten!







PEACE

mandag 24. oktober 2011

Encore un morceau de gâteau, s'il vous plaît!


Når man lever som om man var på ferie hele tiden - hva gjør man da når man faktisk er på ferie? Når man allerede gjør det man syns er koseligst, morsomst og mest givende hele tiden, samt spiser det beste man vet til hvert måltid - hva gjør man da når man skal unne seg å ha det ekstra hyggelig? Man gjør dobbelt så mye av alt det man pleier.

I helgen var vi på ferie i Montpellier. Utgangspunktet for turen var å besøke Nora, som studerer der, samt å utforske enda en fransk by. Vi kom oss dit ved å sitte på med en "mec" vi traff gjennom en ganske så genial nettside - covoiturage.fr. Prinsippet er enkelt: Folk som skal kjøre en viss strekning uansett, og har plass til passasjerer i bilen sin, legger ut en annonse om dette. Har man lyst til å være passasjer, sier man fra, og betaler en liten sum for turen. Sammen kjører man mer miljøvennlig, og har det hyggelig.

Etter å ha ankommet byen, kom vi raskt i gang med det matkalaset helgen skulle vise seg å være. Jeg spiste røkelakscrêpes, torsk i vaniljesaus, bringebær- og pistasjkake, sjokoladekake, nøtte- og sjokolademakronkake, en indisk vegetarrett, kokosis med mangocoulis, indisk semulekake, brioche, baguetter med godt pålegg, gambas med god saus og ris, frukt, bærcrumblekake, sjokoladefondant, crème brûlée, samt drakk mye god kaffe. Øverst på helgens kulinariske pall, troner riktignok følgende: Kjempemakronen med pistasjkrem og bringebær inni. Mmmmå smmmakes.


Når vi ikke satt på kafé eller restaurant, ruslet vi rundt og nøt alt det fine vi så. Enkelte av gatene i gamlebyen kunne minne om dem i Bergen - bratte og brosteinsbelagte. Det gikk plutselig opp for meg at det ikke er en eneste bakke i Toulouse. Jeg følte meg som en danske i Norge - fascinert.

Som seg hør og bør for franske byer, har også Montpellier en triumfbue. (Legg merke til at den allerede er pyntet til jul.)


Ettersom vi bor i La Ville Rose, er det alltid spennende å komme til en "Ville Grise".


I Frankrike er det sjelden lyktestolper langs motorveien (det er da ikke så farlig, er det vel?). Man har åpenbart heller prioritert å ha fine gatelykter andre steder - i Jardin de Peyrou, for eksempel. For oss som går mer i parker enn på motorveier, er det for så vidt greit.


Også i gamlebyen er belysninga upåklagelig.


Norsk og fransk biltrafikk er ikke bare ulik når det kommer til lyktestolpene. Kombinasjonen Innkjøring forbudt og Jesus på korset, i en rundkjøring, er heller uvanlig i Norge.


I tillegg til å kunne anbefale en rekke spisesteder, gater og parker i Montpellier, kan jeg anbefale Musée de Fabre. Det er utrolig hvor mange fantastiske kunstverker som kan samles på et sted. Enda mer utrolig er det at det finnes like store og flotte museer så mange andre steder i Frankrike.

Konklusjon: Montpellier er en veldig fin by, og jeg har hatt en veldig fin helg!

mandag 17. oktober 2011

Shabat Shalom

Har man vært student ved l'Institut Catholique en stund, er det den naturligste sak i verden å ha opptil flere munker i omgangskretsen sin. Første gang en munk kom inn i klasserommet mitt, lot jeg nok munnen henge åpen litt for lenge - jeg skal innrømme at jeg ble veldig fascinert. Der stod det plutselig en som lever helt annerledes fra meg og med helt ulike mål og verdier, og skulle gå i samme klasse som meg. Det gikk snart opp for meg at nettopp derfor - fordi vi har valgt å dra til samme land og å fylle hverdagen på samme måte, er vi kanskje ikke så forskjellige likevel. Det tok ikke lang tid før det ble en hverdagslig sak å henge med gutta i hvite kapper i friminuttene. Da det begynte å gå et rykte om at den ukentlige fredagsfesten på klosteret er åpen for besøkende, var jeg rask til å melde min interesse. Det gjorde jeg rett i.

Fredag var den store dagen - vi skulle på fest på klosteret. Det ligger helt ute ved flyplassen; munkene sykler til skolen hver dag - vi tok den trimmen på treningssenteret i stedet, og satte oss på bussen. Da vi kom fram ble vi møtt av våre gode venner, som fortalte oss historien om klostersamfunnet de tilhører, samt ga oss omvisning på området. Klosteret viste seg å bestå av en rekke staselige bygninger, som har blitt bygget i løpet av de siste århundrene. Bygningene, så vel som det og dem som fyller dem, representerer en god blanding av religion med milelange røtter, og dagens moderne Frankrike; på plassen foran hovedbygningen står basketballstativet og Jomfru Maria-statuen side om side. På klosteret bor det både munker og nonner, samt andre religiøse som ønsker å bo der, men ikke å leve som dem - mange av disse er for eksempel gift. I tillegg består en del av klosteret av rom som leies ut til studenter og andre som rett og slett ønsker seg et rimelig og trivelig sted å bo.

Klosteret er en del av et internasjonalt klostersamfunn som er sterkt preget av jødedommen. Derfor feirer de Shabat hver fredag. Jeg ante ikke hva det ville innebære; de få antakelsene jeg hadde, viste seg i hvert fall å være et stykke fra sannheten. Vi begynte med å synge en sang på hebraisk, og ikke lenge etter var vi i gang med den tiende. Rundt meg satt folk og trommet på tallerkner og bestikk, klappet takten med hendene, eller svingte seg til rytmene fra sangen, gitar- og bongospillet. Snart reiste vi oss opp - for å danse, selvfølgelig. Jentene og guttene laget hvert sitt tog som gikk rundt i rommet. Mot slutten stilte guttene seg i midten og shaka ass, mens vi andre stod rundt og klappa. Etterpå ønsket vi alle hverandre Shabat Shalom, før vi satte oss til bords igjen. Det ble mer sang, og snart bønnestund. Presten leste litt feil, og alle lo godt. Da han var ferdig ble det sunget mer, og alle kunne be høyt for de andre. Stemninga i rommet var utrolig fin - nesten magisk.

Dette klosteret har valgt å leve nesten helt uten utgifter. All maten de spiser er rester de får tilsendt fra matbutikker. Resultatet av det er noe merkelig sammensatte måltider, men likevel en real treretters hver fredag. For å spare ytterligere, passer de på å bruker arbeidskraften munkene og nonnene besitter til å utføre alt arbeid ved klosteret. Det betyr blant annet at det er prester som reparerer takrenner og hull i taket. Trenger munkene og nonnene noe, kan de søke om å få det innvilget, men det meste av det de måtte ha behov for eies felles på klosteret, og de kan låne det. Klosteret har valgt å ha et spesielt fokus på å være kjærlige mot hverandre og besøkende, og å ha det gøy. Det var tankevekkende å se hvor bra de klarer det, og å bli minnet på hvor lite avhengige disse verdiene er av økonomisk velstand. Munkene og nonnene er fra alt fra Kongo til Vietnam til Peru, og beviser hvor godt folk fra ulike kulturer kan leve sammen. Kjønnene lever noe atskilt fra hverandre og danser for eksempel ikke sammen, men utstråler likevel at de respekterer hverandre veldig høyt. Til tross for at jeg ikke er troende, var stemninga på klosteret utrolig innbydende. Kanskje jeg skal flytte inn i en hybel der for en stund?

søndag 16. oktober 2011

I FEEL GREAT

Today I woke up really early (even though it's Sunday and I went to bed at 4 after thecraziest halloweenparty, there will be pictures!), ate oatmealporridge with my lovely roomie Tuva - and then I went to my new favourite cafe for a cappuchino before I went to the hairdresser (for the first time in 3 years I think). I spent 3 hours with a very funny man, who told me his favourite God is the money God - Balaji, and that he believed in money because everyone needs money. At first I thought it was stupid, but very soon I realised he was absolutely right - moneymakes the world spin. He also told me that he loved Christmas, and that he always go to church on Christmas eve and New Years - even though he is a hindu. He also forced me to tell him what's my favourite religion. I told him I didn't have any (of course as a Christian I like Christianity, but you know what I mean), but he claimed that I had to like one religion more. I told him four times I didn't have any, but he didn't give up so I said I thought buddhism was cool. That made him happy. I also asked if he missed his family (like his parents & siblings), who live in another city, but he told me; I'm not married. Do you have a boyfriend?

Just wanted to share my lovely noon with you, because now I'm staring
into four books at the same time trying to create something new and amazing,
or at least write a thousand words for my essay before I go to bed.

PEACE

mandag 10. oktober 2011

(øye)blikk sier mer enn ord

for my sister Margot in the U.S: moments says more than words







hva har jeg gjort, hva har jeg lest?

gjort: veldig mye.
lest: minimalt.
status: fornøyd og tilfreds.

and again, for Margot:
what have i done, what have i read?
done: a lot
read: minimum
status: happy and satisfied
PEACE

tirsdag 4. oktober 2011

Kongen av Mallorca



Målet var å komme til en strand, så vi satte oss på bussen mot Spania. Vi hoppa av like før grensa - i Perpignan. Det skulle vise seg å være en utrolig spennende by - særlig til sammenligning med Toulouse. Perpignan bærer tydelig preg av å ligge nærmere Spania.



Vi følte oss rett og slett som i Syden.



Den katalanske kulturen er merkbart ulik den oksitanske, som er gjeldende i Toulouse. Bygningene er mer fargerike og arkitekturen er generelt noe annerledes.



Dessuten er byen mer arabiskinspirert, fordi det er flere der med røtter i Nord-Afrika.



Gatekunst er mye mer utbredt i Perpignan enn i Toulouse - det ga meg nesten Berlin-vibber.



...eller A-magasinet-vibber.



Byens gigantiske borg, med det herlige navnet Palasset til Kongen av Mallorca, rakk vi akkurat ikke å komme på innsiden av, men den var spenstig nok fra utsiden.



Mandag morgen kjempet vi hardt for å komme oss til Collioure - strandbyen vi hadde hørt at var så fantastisk. Fransk kollektivtrafikk viste seg fra sin beste side, og lot oss ta turen for 1 euro. Vi kom fram til det som så ut som et dagsenter i Norge - vi skjønte snart at vi hadde kommet til stedet alle franske pensjonister flytter for å få ro i sjela og varme på huden. Vi nøt dagen sammen med dem, ved å plaske rundt i Middelhavet, sole oss på en nesten endeløs strand, og spise crêpes til lunsj. Samtidig bedrev vi kvinnekamp på sitt sterkeste, og fikk solbrente pupper, alle tre. Det gjør seg riktig nok bedre på en strand i Frankrike enn på bilder på en blogg... På vei hjem fra stranda, fant vi ut at vi aldri hadde kommet oss til Collioure, og hadde vært i Argelés. Ja, ja - vi koste oss. Kollektivtrafikken svikta big time da vi skulle hjem, og det måtte bli taxi til 50 euro, men igjen - vi koste oss.