jungle, shokola, africa cup!

Bilder fra Noel de Nyundo. Favorittbebien til Synnove, han heter Ikorimana, det betyr: Gud gjoer. Ellers kule kids fra barnehjemmet!! Bilder fra turen til Nyungwe national park, fra kunstrommet paa Peffabarnehjemmet i Kigali (si fra hvis dere vil kjoepe bilder, 50% gaar til barnehjemmet, 50% til a kjoepe nye materialer). Det kommer et LAAAAAAAANGT blogginnlegg i morgen som vi har skrevet paa dataen, men det blir moerkt snart, saa vi har ikke rukket hjemom for aa hente innlegget. Manana, manana!!

Saanne her er det vi kjoerer rundt paa. Dere vet den sangen bumpy ride?? Den handler om aa sitte paa en moto i Rwanda. | the motos we use to get around

Lykkelig mama | happy mama

Marit er populaer | Marit is popular


Huset vaart, vi veeeet crazy hollywood fint | our house in Gisenyi



Oss paa Peffabarnehjemmet i Kigali der vi delte ut godis | at the Peffa orphanage in Kigali

Om 2-3 timer skal vi sette oss paa en Virunga expres buss til Kigali, saa skal vi videre til Butare, hvor vi skal sove paa hotell ellerno, saa skal vi ut i JUNGERN, paa safari og apetitting. Vi skal sove i telt i jungelen med lover og aper og fugler og MYGG. Vi drar hele familien, Margot, Tim, Christy og oss. Det blir kuuuuuuuult. Dere faar masse crazy bilder av oss i silkelakenposene vaare senere!

murakoze chaaane

Wakawakawaka. Naa har vi nettopp kommet oss til en internettkafe, og i dag virker internett i Gisenyi (i motsetning til i gaar, saa det er smooth!) Det skjer ganske mye om dagen, baade godt og vondt. Familien vaar er fantastisk, naa bestaar den av Tim fra UK, Christy fra Alaska og Margot fra Namibia slash USA. I gaar sang Tim sanger fra en musikal han var med i (han er 42 aar, men veldig ungdommelig, og Christy hadde en imitasjon av en pinsevennprest. Vi bor med livlige mennesker, og det passer oss knallbra!


Barnehjemmet er litt himmel og litt helvete. Alt er litt himmel og litt vanskelig, egentlig. Det er kanskje saann at hun som er ansvarlig for voluntorene i FVA lyver og tar mer penger av oss enn det som er nodvendig. Det gjelder visa, der hun ba oss betale 90 dollar og det kun koster 70. I tillegg er det surr med noen helsekort paa klinikken (hiv aids sted der Tim og Margot jobber, vi skal kanskje vaere der en gang i uken, og det er sykt vanskelig aa ikke kunne stole paa alle. En av de forste dagene, da vi pratet politikk og velferdsstat sa Ella fra Australia: you must really trust your government... Og vi bare eeee haaae ja. Saa innser vi at her er det korrupsjon som er tingen, og til og med de beste menneskene i verden driver med det for aa overleve. Vi har forstaelse for det, selvfolgelig, men det er ekkelt aa maatte vaere skeptisk til typ alle man moeter. Menmenmen, vi faar vel avdekket det etterhvert. Foelg med!!! :)

Barnehjemmet, ja. Vi skal vaere laerere for kidsa fra 10-11 hver dag, grupper paa 20 stk, 4 og 5 aaringer. Vi har det ikke helt hundre prosent med direktorene paa barnehjemmet, de sier en ting og gjor en annen, saa vi informerer dem litt og prover heller a skape et godt forhold med moedrene, for det er de som kjenner barna og vet hva som er greia. Vi kommer godt overens med de fleste, typ 80% av dem synes det er kult aa ha oss der, og er flinke (relativt sett) til a bruke oss. I dag har vi brettet klaer, vasket kopper og kar, blitt baesjet paa av en bebi (Marit gidder ikke aa vaere med dem, saa hun blir ikke baesjet paa), og vaert leketoy for 4-5aaringene. Det er helt VILT. Vi setter oss paa gulvet og det er hender OVERALT. I munnen, i oret, i haaret, i nesa, alle vil sitte paa fanget, de sloss om oss og slaar hverandre i hodet med hender og sko og alt som er for a faa vaere med Sunny (da alle barna ropte MAAAAAAAARITAAAAA i morges, og INGEN husket navnet mitt innsaa jeg at jeg maatte lage meg en african-name) og Maritttaaaa. Men vi trives godt med barna, halvveis godt med modrene og daevver litt av sjefene. De har en saa enormt system i Rwanda, byraakrati saa det holder, men de er helt lost, alt er ustrukturert, og det er mye bortkasting av ressurser.

Paa vei fra bussen og hit kom et tog med fanger. 150 stk paa tur i Gisenyi. De som er domt pga handlinger under folkemordet har rosa drakter, de andre har oransje. Alle var veldig unge, og i grunn bare menn (innrommer at vi har litt problemer med aa se forskjell paa menn og kvinner pga haarsveisene, menmen). Tror ikke fengsel i Rwanda er det kuleste som finnes... Men de fikk seg iallefall en luftetur.

Paa bussen synes alle vi er kule, de vil alle snakke med oss, spor om hvor vi er fra og hva vi gjor her og hva vi heter og numrene vaare (ikke vaer redde, jeg hjelper Marit med aa ikke gi fra seg alle kontaktopplysninger. Saa en vi motte paa bussen naa nettopp tror vi er her i 2 maaneder for a se Rwanda. Like greit. Vil ikke ha 20 unge menn staaende utenfor barnehjemmet hver dag kl 4 heller)

Ellers regner det en del, men det er herlig for det er saa hot hot hot her hele tiden, saa vi er glade! Naa skal vi hjem til huset vaart, chille i Tim sin hengekoye kanskje??? Spise middag, kose oss, hoere paa musikk, og faa klarhet i disse korrupte sakene. I helgen skal vi vaere ekle hvite rikinger og vaere paa et hotell der de har basseng, ha litt piknik paa stranden, gaa paa marked og oppleve alt vi ikke opplever daglig. Solen gaar ned typ kl 6, aa da boer vi vaere inne for kvelden, saa dagene er ganske korte egentlig.

Vi vurderer aa gjoere en endring i reiseplanen vaar etter at Margot (som vi kommer godt overens med, og vi vi prove aa avtale med kjaeresten hennes at han skal komme hit, overraskelse!) saa at ikke engang hennes namibiske familie drar til Johannesburg fordi det er saa vilt kriminelt og skummelt. Vi skal sjekke muligheter for aa faa tilbake penger, saa drar vi til Cape Town litt i stedet. Vi faar se hva som skjer!

Kjipern det der med manglende bilder, vi skal ta med en minnepinne i morgen!! Saa faar dere se huset vaart, barna vaare, familien vaar, byen vaar, landet vaart. Yeeeeeeeeeeey!!

Kjaerlighet fra en taaaaaaan Marit og en svett bebitiss og baesjete Synnove til heeeele Norge (vi er saa STOLTE av landet vaart!)

Gisenyi, endelig!

Endelig har vi faatt skvist oss inn paa en klam internettkafe, etter aa ha funnet ut at dataen vi har med ikke kan koble til internett her til lands(knallers! Vi har nettopp fylt ut visasoeknaden vaar, og daevver av byraakratiet her i landet, men ok. Vi har det dritbra!

Saaaaaa, dette har skjedd i Marit og Synnoeves liv: Vi har bodd i Kigali i 3 dager, der vi bodde med frivillige fra Australia, Canada og USA. Det var fantastisk! Vi har faatt knallgode venner. I Kigali besoekte vi barrehjemmet de andre jobber paa, og vi bare elsket det. Barna kaller oss muzungu, og vil leke, tulle og fjase fra foerste stund. Senere besoekte vi Hotel des Milles Collines - bedre kjent som Hotel Rwanda. Ellers laerte vi masse om aa leve som kigalerne (i hvert fall overklassen) - vi tok motorsykkeltaxier overalt (det er det morsomste vi har gjort saa langt!!), tok superstappa busser (null stress - du bare banker paa vinduet naar du vil av), og rusla rundt i gater og paa kjoepesenteret. Speaking of: Rwanda har abslutt alt. Vi fant alt vi kunne tenke oss og mere til butikkene, saa informasjonen vi hadde faat om at vi maatte ha med oss tannkrem, putevar og en masse annet som visstnok ikke skulle finnes i Rwanda, var bare bullshit. Ellers var Kigali mye mer utviklet enn forventet, det er masse bygninger der, biler, folk med vestlige klaer (ikke at det er det som definerer utvikling, men dere skjoenner greia). Etter 3 dager i Kigali, som var mest chill i luksushuset vaart, og aa oppleve byen og en liten nyttaarsfeiring paa barnehjem - dro vi til GISENYI. Da vi kom hit i gaar sa Claire (hun som er ansvarlig for voluntoerene i FVA som er verdens nydeligste dame) at: de lysene der borte er Goma. Saa, vi er ganske tett paa Kongo for aa si det saann, fra huset vaart er det bare 2 kilometer til grensen. I tillegg kan vi se vulkanlys fra huset vaart, en nydelig sjoo, alt er saa luksus og nydelig.

Fordommer om Afrika oppfylt:
1. De roper mzungukuro etter deg overalt. Det betyr hvit mann paa tur, og de sier det i stedet for aa si hei (som er muraho!). Men de elsker oss, og barna oover engelsken sin paa oss, her om dagen kom en soeskenflokk bort og sa: Good evening, how are you?
2. Alle gaar rundt hele tiden, og baerer ting paa hodet, og babyer paa ryggen, og sukkerroor paa hodet.
3. Gir du et barn en bolle kommer det ti andre barn loopende i haap om aa faa en de og.
4. Manglende trafikkstruktur. De har noen fine veier og skilt, men de bryr seg ikke om felt, har ikke hoert om minimumssikt for forbikjoering, og ikke frontlys heller (med mindre det poooooooeeesregner (som i gaar) og er heelt totalmoerkt.
5. Det er hoener og geiter og kuer i gatene og rundt omkring.

Rwanderne er saa vennlige at dere aner ikke, vennligere enn deres egen bestemor, de er saa varme og hjelpsomme at det er helt vanvittig.

I dag var vi paa barnehjemmet vaart, Noel de Nyundo. Det stoerste og eldste i Rwanda, drevet av den katolske kirke, saa vi faar ikke ha den seksualundervisningen om kondomer og saant som vi hadde tenkt, men samma. Uansett, det bor 579 barn der. SYKT mange bebier, og de er saa fine og skjoenne at dere hadde begynt aa le om dere saa dem. Marit liker de store barna ogsaa....... Hahahahahaha, neida, de er fine de og. Saa i kveld skal vi skrive planer og tidstabeller og saant paa hva vi skal gjoere. Vi skal gjoere bebiting i morgenen, saann skifte bleier (som er cloths, kluter liksom, ikke bleie), og mating og vasking av alt mulig. Saa er det lunsj, saa skal vi ha ulike klasser, engelsk, matte, leking osv.

Mer om det senere, internett SUGER og er treigt, og vi faar ikke til aa adde noen bilder. Vi proever et hotell eller noe i morgen.

VI HAR DET KJEMPEBRA OG ELSKER RWANDA!!!
Murabeho inshuti!!

Muraho, Kigali!

Soundtrack of the day: http://www.youtube.com/watch?v=YoVbbmGB1ZA

10 GODE GRUNNER TIL Å BLI MED TIL RWANDA
1. Rwanda er et av de tryggeste landene du kan reise til i Afrika. Kriminaliteten er lav og nulltoleranse for korrupsjon.
2. Landet med en fantastisk vakker natur, fantastiske innsjøer og fjell. Rwanda kalles « de tusen høyders land ».
3. Landet der plastikkposer er forbudt, for å redusere forsøpling .
4. Landet med verdens største gorilla “befolkning”, likevel en truet art .
5. Nyungwe reservatet , en av Afrikas få, og best bevarte høylandsregnskoger. Her fins Nilenskilde, visstnok 100 forskjellige orkideer, 200 tresorter opp til 50-60 meter høye, rikt fugleliv, flere forskjellige aper.
6. Et vennlig og smilende folk som kjemper med minnene om folkemordet i 1994
7. Landet med verdens høyeste andel kvinner i parlamentet!
8. Landet med ambisjoner om å bli Afrikas fremste innen IT.
9. Landet med en enorm økonomisk vekst de siste årene.
10. Landet med verdens nest beste kaffe, Maraba Bourbon kaffe, bare slått av Etiopisk...
(fra www.ravinala.no)

Om to døgn henger vi opp myggnettene våre i Kigali. Om tre døgn feirer vi nyttårsaften samme sted. Vi ser for oss at vi kommer til å bli invitert på en sykt fet fest av alle vennene vi har fått i løpet av dagen. ...eller at vi blir sittende på hostellrommet å spise nutrilettbarene vi har hamstra.

Vi er klare som strutseegg. Det eneste som gjenstår å gjøre er å impregnere klærne våre med myggspray, og å finne fram Alias-spillkortene vi skal kose oss med på flyet. Ni timer fra Brüssel til Kigali kommer til å gå lett som en lek.

Litt practical information:
Vi er i Kigali de første dagene, før vi drar til Gisenyi, der vi skal være ut februar. Vi skal ha informasjons- og forberedelsesdag i Kigai 1. januar, og så reiser vi vestover.

Nå gjelder det bare å begynne å pugge kinyarwandagloser:

Murabeho, Oslo! Muraho, Kigali! (Sjekk ut http://www.kigalicoders.com/kinyarwanda/useful_expressions.html om du vil lære mer.)

aint nothin gonna come between me and my afro

Soundtrack før reise: http://www.youtube.com/watch?v=GB8i8J6ORmY

17 dager igjen! Alt betalt! Det regner i Gisenyi nå. Gjennomsnittstemperaturen er typ 20 grader. Jeg har fått sydd en nydelig, praktisk og freshere enn munnskyll buksedress (Marit får sin på tirsdag) av fantastisk dyktige Elise. Vi mailer med de vi skal møte. Litt namedrop: Margot, Caitlin og Amy! Det er de jeg husker akkurat nå. Solkrem er kjøpt. Greenpeople økologisk, 25 spf. Vi fikk masse antibac + prolyps eller noe av Helene, fant gnagsårplaster på salg, og kjøpt en boks til å ha et såpestykke oppi!

I Rwanda har det nettopp vært mor og barn helseuke, og 6 millioner barn er vaksinert mot diverse sykdommer. Kagame har makten helt frem til 2017.

Så har vi bad news, good news her:
BAD NEWS:

Although the election campaign was mostly conducted peacefully,there have been a number of incidents which attracted international attention. In February and March 2010 there were a series of attacks in Kigali, killing one person and injuring several, which were linked to the upcoming election. This and other bombings in the country were attributed to the Hutu-dominated Interhamwe and the exiled former Rwandan ambassador to India, General Faustin Kayumba Nyamwasa.

GOOD NEWS:

Gisenyi is also home to Bralirwa, the only brewery in Rwanda, which manufactures various local beers Primus and Mützig, as well as Amstel, Guinness and a range of Coca Cola brand soft drinks.

COCA COLA SOFT DRINKS!

For noen dager siden så jeg et program om en mann som seilte (?) en luftballong over Kigali, og jeg har aldri sett så vakker natur!

Ellers er vi begge salig klare og gleder oss veldig veldig veldig veldig veldig til å reise!

Visum = vanskelig!

Det er ti uker og og 42 timer til vi sitter på flyet som skal frakte oss av gårde. Mye er i boks, på plass, og andre lure steder, men vi har ennå ett stort glefsende dyr hengende på ryggen, og vi sliter med å skjønne hvordan vi skal temme det. Spør norsklæreren din hvordan du skal tolke the metaphore. Detta dyret kaller seg visum, og problemet med det er at det ikke klarer å bestemme seg for hva det liker at vi gjør mot det, hvor det vil kløs, og hvor det vil sove. Det (her: migrasjonskontorer og ambassader i ulike land og byer) gir oss hele tiden forskjellige beskjeder, og vil dessuten ha ganske så mye snacks (her: penger) av oss. Det er vanskelig, rett og slett. Heldigvis har vi de ukene og timene på oss. Glefs.