msuri sana switch of the language and move to ghanaa

NorveshkaVi er hjemme fra det store afrikanske kontinentet, ukesdag i dag faktisk, vi kom hjem tirsdag for en uke siden! Vilt ey!?? Etter å ha vært på reise og møtt så mange herlige mennesker fra overalt har vi bestemt oss for å konvertere bloggen til engelsk - og å fortsette å skrive fra Pondicherry, India og Paris, Frankrike etter sommern!

Ingles
Back from the african continent, one week today, wild, eeyy?? We've met so many wonderful people from all over the world, so we decided to convert our blog into english from now on - and we'll continue writng from Pondicherry, India and Paris, France!


As we mentioned in the last blog post which is years ago now, it seems, we truly truly LOVED Cape Town, what a wonderful atmosphere man! It was cool. We stayed at the best hostel with cats and dogs and lovely people with so many thoughts and reflections on important subject - S figures she is actually not that smart, which is good, because now she is SO motivated to read, and even quite motivated to study, which is great, because that's what she'll do in 3 months from now. The best thing is to meet people who challenge you intellectually (is it even spelled like that???) and to learn.. You live you learn, right?

Even thought we didn't work at all in Cape Town we managed to stay busy - we went to Cape Point, we went on hiphop concerts and comedy shows, we had lunch at cosy cafes and went to busy markets. We even went to quite a few museums, the national gallery, the slave lodge, the district 6 museum and of course, Robben Island. We saw penguins in Simonstown, we ate fish and chips in Muizenberg, we went out with friends from the hostel, we experienced a terrific wine tour to different vinyards, visited a township, climbed Table Mountain, saw sunset at Signal Hill, fed squirrels in the park and M even went jogging in seriously scary areas alone. We made good friends, we made good food, we were in a constant good mood!


A squirrel-bear-cat itching in its eyes.
S sleeping with her bestfriend in Cape Town, Happy, the cat.
M enjoying the best cheesecake ever at Charlys bakery


Eating breakfast at Cafe Mozart with our roomies (and great people with big hearts), Tom and Paul.
Our winetour friends.
Langa township outside Cape Town
CAPE TOWN, very Cape Town. Market, beautiful architecture, weird business buildings and mountains all at the same time
Cape Point
Chapmans Bay, heavenly beach
The Villiera vinyard

SOME PICTURES FROM KENYA
M and an elephant and Abdul on the beach in Mombasa
BEAUTIFUL BEACH in MOMBASA
Monkeys cuddling and cleaning
Pupils at Ndi-ini primary school in Kahawa Sukari enjoying their porridge
S's class after creative arts class with face paint

For a week all we've wanted is to head back to Africa, but hope that we'll be happy and calm in Oslo soon. Because we all know that nothing is more wonderful than spring in Oslo, the 1st of May, our national day and the eurovision song contest, right?

paradis, mista flyet, cape town

Nå sitter jeg (Synnøve) under en seilbåt under et tre på sanden i Mombasa og drikker vann og prøver å ikke
dø av uttørking pga svette. vi bor i en hytte med stråtak i en liten landsby full av stråtak og sand,
spiser nydelig mat og bruker dagene på stranden og kvelden i beach baren.
Marit og clara er på båttur og snorkling, eventyrlystne chicas, men jeg orker ikke
å se på tang og sjøstjerner i dag.

Den siste uken i Nairobi var ret vild og busy. Marit har gjort en helt fantastisk jobb med to av guttene i
klassen sin som ikke kan lese og lært dem en god del - kjipt at hun ikke fikk vært der lenger for hun tok
et fantastisk initiativ. Det startet da en av guttene i klassen hennes klinte til en annen, og da hun snakket
med rektor om det sa rektor: Selvfølgelig slo han en annen, han kan jo ikke lese.
Og da forsto Marit at noe måtte gjøres. Ellers har hun hatt knallgode timer i engelsk med 7.ende klasse
der hun har lært dem å skrive historier og hatt det gøy.

Jeg har hatt fete kunsttimer med plastilina og piperensere og maling og forsøkt så godt jeg kan å lære kidsa
engelsk, men det er ikke så lett når jeg selv ikke kan uttale apostrophe og egentlig ikke kan komma-regler på
rams eller i det hele tatt skjønner helt hva adjective+noun betyr. Men klassen min har vært helt fantastisk
og vi har hatt det veldig gøy - min siste dag hadde de slått seg sammen og laget et måltid bestående av
småkaker og ostepop og saft og plukket blomster, og de ga meg tre smykker og et helt nydelig brev der de
sammenlignet meg med en eller annen i bibelen. Jeg er så glad for det, for jeg føler at det brevet gjorde at
3 måneders frivillig arbeid faktisk har vært vits-i og at jeg faktisk har blitt satt pris på og kanskje skapt
en liten forskjell - hvertfall har hver eneste kid i 6A en plastilinafigur i huset sitt nå. Hvor sykt er det ikke
at barn som faktisk ikke har råd til å ha med mat på skolen kjøper smykker og småkaker til meg?? Jeg måtte
bare være takknemlig og delte alt med dem - men de tok ikke i mot før jeg nærmest tvang dem til å spise en
ostepop, men da de først forsto at det var ok så kastet de seg over det som sultne gribber..

Bortsett fra mye arbeid og planlegging, kakebaking og plakatmekking til klassen våre den siste uken har vi
vært veldig sosiale. Vi møtte en gjeng frivillige som jobber for Advance Africa som vi møtte og spiste middag med på
tirsdag, hadde avskjedsmiddag med voluntører fra samme organisasjon som oss på onsdag, hadde familiemiddag på
torsdag og dro hit, til paradis, også kalt Mombasa. TIPS: Ikke bestill billett fra en sketchy mann som ber
deg gå inn i et lite smug - du får billett til et annet selskap enn det du skal med, men du får være med. Du
er kanskje glad for det - helt til bussen blir ødelagt og du må bytte buss. Du får nytt sete, og foran deg
sitter det selvfølgelig en mann med en høne som han har dyttet under setet sitt så den bæsjer på sekken din og
hakker og kiler deg på foten hele natten. Når du har prøvd å sove i 3 timer i discolys og bumpy road våkner
du selvfølgelig av at en av mennene som jobber på buss-selskapet er i ferd med å banke opp en passasjer, og før du
vet ordet av det angår det DEG, og alle sier muzungo muzungo og du skjønner ingenting. Så kommer det en politimann
inn på bussen ut fra ingen steder og roer ned hele situasjonen, og du kommer heldigvis hel og uskadet frem
til Mombasa, og ingen har fortalt deg hvorfor de sa muzungo, men du satser på at det er i orden.

Her i Mombasa er alt helskjønt. Hostellet/villagen av stråhytter og beachbaren drives av et ektepar med to små barn,
hun er tysk og han er kenyansk og barna er helt nydelige. Vi lever i sus og dus (bortsett fra at vi er solbrente
som bare det, hvem blir solbrent etter 3 mnd i afrika når man bruker 25spf?!!! og vi sover dårlig pga solbrenthet
og SVETTE, det er så varmt at vi ikke må tisse fordi vi bare svetter ut alt, skjønner dere?) og spiser billig
og kjempegod mat, en hovedrett, STOR hovedrett av f.eks blekksprut i kokossaus med poteter og salat til koster
20-30 kroner, så det er chill. På søndag møtte vi en venn som jobber for KFUK som vi fikk i Nairobi og kompisene
hans fra Bodø - og i går møtte vi dem også på et crazy whiteclub-sted som het Florida der vi var vitne til det
sykeste danseshowet noensinne, for å si det sånn.. Aldri har vi sett så mange nakne romper og rare bevegelser
på en gang..

I dag blir vi her i paradis og skal ta en rolig koselig kveld, det er den siste kvelden med Clara, vår søte danske,
så drar Marit og jeg til Nairobi i morgen tidlig og Cape Town sykt tidlig på torsdag. Planen so far i Cape Town er:
- BUNGY JUMP!
- Robben Island
- Vinsmaking
- Table Mountain
Ellers skal vi møte en svensk jente vi møtte og har planer om å få helt vilt mange nye kule venner i
hippie-long street. Det er virkelig deilig med strand og sol etter 3 måneders arbeid. Har dere tenkt over at i Norge
jobber man nesten aldri så lenge som 3 måneder uten en ferie??


ÅLØ, flyet vårt gikk IKKE på torsdag. Vi fant ut onsdag sen kveld at det hadde allerede gått, nemlig kl 09.10
på ONSDAG. I sjokktilstand skaffet vi oss nye billetter og kom oss av gårde - måtte riktignok sove på
gata (utenfor flyplassen hvertfall) og ikke sove på 40 timer, men NÅ er vi i Cape Town og har det FANTASTISK. Vi er begge stormforelska i byen og har det heeelt knall. Rommet vårt er amazing
og vi deler bad med to søte gutter, en som nå sitter og spiller gitar og synger og lager show for oss. Det er
ganske smooth. Hostellet er FANTASTISK, to deilige pusekatter og en SÅ tjukk og fin hund (apropos, Marit
leser en bok der hun ikke forstår hvem som er mennesker og hvem som er hunder). Vi lager god mat
selv, i går lagde vi pasta med pesto-saus og kylling, i dag står korma på menyen. Det er KNALL atmosfære her i
byen og vi føler oss som i London, bare enda kulere og billigere! Det er fantastisk dere! Synnøve har gjort
noe nytt med ansiktet sitt i dag, det var smertefullt, som å bli slått i nesa, men det er veldig fint.
Prøver å overtale Marit til å gjøre noe helt crazy, for eksempel å drikke en cola, men det er ikke så lett.
OKEY, sykt: På torsdag stikker vi til Wildfire, og Synnøve skal tatovere en LØVE på armen!! Det blir FETT.

FORTSATT UMULIG VANSKELIG AA LASTE OPP BILDER FRA AFRIKA. Sorry friends & family, skal finne en annen sjappe i morgen!

Salgstriks: This is a great knife to kill your friend!

Fakta og tips om dyr:

Naar en bavian gjesper, er det fordi den er sulten, ikke fordi den er troett. I stedet for aa stoppe for aa ta bilder av den, er det en god ide aa loepe unna.
Du lurer kanskje paa om pelsen til en bavian er like myk
som en katts. Svaret paa det er: den har fem fingre.

Herr Nilsson-aper elsker menneskemat - pass godt paa broedet og kjeksen din.

En struts kan ikke skade deg ved aa bite (det er helt trygt aa mate den med for eks. kaal), men pass deg for de dinosaurlignende foettene. (Gaardsgutten som viste oss rundt, hadde et 30 cm langt arr paa armen fra en ganghan ble sparket.)

Baerer du rundt paa en landskilpadde, vaer forberedt paa at den antakeligvis kommer til aa baesje naar du setter den ned.

Pygméflodhester biter ofte hull i huden paa konene sine.

Kameleoner er naermere deg enn du tror - mest sannsynlig i nabolaget ditt. Ja, de skifter farge hele tiden.

Vortesvin ser akkurat ut som Pumba, alle sammen, og trives med aa gaa fritt rundt paa parkeringsplasser.

Det finnes albinosebraer. De er lysebrunroede og hvite.

Hyener ser omtrent ut som i Loevenes konge, men har et ufortjent daarlig rykte, i foelge plakaten vi leste - de kan vaere riktig saa snille. Dessuten dreper de dyrene de vil spise selv stadig vekk; de spiser ikke bare kadavere.

Neshorn boer IKKE fanges i Soer-Afrika og fraktes til Kenya for aa settes i en park. Da spiser de vanligvis ikke paa tre dager, fordi de er redde.

Veldig skumle okser som ligger paa bakken, og ser ut som om de er klare til aa angripe, kan ofte vaere skjeletter. Ro ned.


Naar du tar buss forbi en slette med sebraer, aper og vortesvin i Kenya, er du den eneste som hopper i setet, jubler, og river opp vinduet.

Naar du hoerer hoeye, rare kvekkeulelyder i hele nabolaget, er det fordi det er frosker i alle roerene rundt omkring.


En anekdote om masaier:
Paa vei hjem paa soendag, moette vi en gutt som, etter aa ha forklart oss det om froskene, viste oss han manglet en tann i underkjeven, og sa at han var masai. Alle masaier faar trukket ut én tann, saann at de kan suge blog fra kuer gjennom hullet som oppstaar. Simon, som masaien het, hadde, som flere andre fra samme stamme, sandaler laget av gamle bildekk. Vi maatte gjerne proeve dem!
Simon ville vise oss hvordan masaier hopper. Det endte med at vi stod i veikanten og hoppet sammen i nesten en halvtime. Da vi vrikket paa skuldrene mens han hoppet, fikk han et syn om at det fantes et masailand akkurat der vi stod. Mens han fikk synet ristet han paa ansiktet og laget noen interessante lyder. Senere fikk
han et annet syn: Synnoeve er en glad og modig jente, og hun kommer til aa klare alt i livet. Wow! Vi har en halvveis avtale om en ny hoppedate i dag. Han lovet aa ta med alle masaivennene sine, og litt blod vi kan drikke.

a picture say more than a thousand words

derfor er det litt dumt naar det ikke gaar an aa laste opp bilder naar jeg vaaknet en time foer jeg maatte for aa lage en salig mix av bistand og party som dere kunne kose dere med aa se paa... saa da faar dere bare glede dere til en annen gaang, for her er det no-show.
xxx

who wants a banana????

DERE TRODDE VI VAR DOEDE!! Det er litt hardknocklife her i storbyn, men vi lever ennaa!

Noen hoydepunkt fra denne uken:
1. Marit sa hun var en soldat og fridde paa bussen til en fremmed mann.
2. Synnove ble 20 aar!
Mart & Clara vekket henne med nyyydelig kake, cola og kaffe, og de hadde lagt godteri paa hvert eneste trappetrinn ned til frokostbordet som bestod av sjokolademelk og havregroet og ananasjus! Marit hadde ordnet den beste gaven i verden - brune og gule ark med nydelige hilsner fra ulike mennesker, det var helt knallers og Synnove graat av glede!
3. Vi var paa Karen Blixen museet, det var en nydelig opplevelse, vi saa en fjellape, en kaffemaskin og en HYRAX, en slags ape-ekorn-kattepus.
4. Vi har badet i en safaripark under palmer og sklidd paa en steinsklie som gjorde at vi fikk blaamerker.
5. Vi har spist nyyydelig mat.
6. Vi var ute med James, broren vaar, andre voluntorer og hadde en ret sjov aften!
7. Vi har sittet og kost oss i Uhuruparken.
8. Vi har sittet 4 mennesker i baggasjerommet paa en bil (det boer man ikek gjore)
9. Vi har fatt VANN I HUSET. Etter 2 uker uten vann i huset har vi vann i huset, det er fantastisk, vaar foerste dusj paa to uker er i kveld!!
10. Vi har spist chips fra en pose med ketchup.
11. Vi ble egentlig kidnappet av en ekkel mann i matatuen hans, men vi broet oss ut av bussen halvveis i fart og kom oss ut i god behold. Synnove litt sinna og frustrert, ellers gikk det bra.
12. Vi motte en noerd som viste oss en MaoMaohule og vi saa noen nakne mennesker bade i en meget beskidtet elv for aa si det paa dansk.
13. Vertsmoren vaar har stadig morsomme utsagn om alt mulig. For eksempel skjonte hun godt at Marit var sliten etter at hun hadde strammet rompa si saa mye.
14. Vi har hatt show i uhuruparken paa en trampoline. I HAVE NEVER SEEN WHITE PEOPLE JUMPING BEFORE. Saaa, made their day, for aa si det saann.
15. Vi gleder oss egentlig litt til aa vaere ferdige som voluntorer og bare ligge paa stranda i Mombasa, men er delvis motiverte til baade anti/dopkampanje og aids/infokampanje til uken!!

All good, all good, men vi savner faktisk Oslo litt.

You know what we do to cheaters? We beat them.

Vi ler oss skakke ved middagsbordet nesten hver dag. Emma, vertsmoren vaar, kommer med helt fantastiske beretninger om hva hun har sett paa tv (som oftest Cheaters), og hva man gjoer med menn som er utro. I foelge henne, er alle kenyanske menn greie fram til de gifter seg, men saa blir de dumme. Cheaters har laert henne at man skal banke opp alle som er utro, men likevel er hun opptatt av at menn er viktige for oss - vi kvinner trenger noen som elsker oss. Her en dag hadde hun sett en tv-reklame som hun sa var for AIDS. (Vi saa den senere, og den viste seg nok aa vaere for AID, men samma.) Hun fortalte om hvordan soennen i familien paa reklamen sultet, fordi faren var utro, og ga hele loennen sin til elskerinna i stedet for kona og soennen. Moralen var: om du ikke faar AIDS, vil du lide. Hun er helt hysterisk morsom naar hun forteller og illustrerer.

Dessverre byr den samme dama paa noen utfordringer. Det frustrerer oss litt at hun stadig vekk vil bruke av maten vi har kjoept inn, naar hun faar betalt for aa lage mat til oss. I tillegg blir hun tilsynelatende noe oppgitt over enkelte ting vi gjoer, men sier aldri fra paa en real maate, men hinter om det til en av dem det ikke gjelder. Kanskje henger mange av problemene sammen med et godt, gammeldags kulturkraesj. I hennes kultur er det helt akseptert aa spoerre om aa faa av andres mat og ting om man har lyst paa det, og i vaar kultur er det uhoeflig aa svare nei. Kanskje maa vi bare klare aa si fra bedre om hva vi syns er greit. Det ordner seg nok. Vi koser oss som oftest glugg i hjel naar vi er i huset - baade paa grunn av henne, og paa grunn av soennen, James. Han er veldig grei, har freshe venner, tar gjerne foelge med oss hjem fra byen, og organiserer alt saann at han kan faa kjoert oss dit vi vil. Paa soendag var vi og bada med ham og kompisene hans, som vi anser som vaar nye guttegjeng. Til helgen skal vi ut med dem og feire baade Synnoeves og en som heter Kish sin bursdag. Det blir stas og moro.

Vi begynner aa faa dreisen paa livet paa skolen. Det hender stadig vekk at laerere ikke dukker opp til timene sine, men ellers er det meste relativt godt organisert. Rektoren, Mrs. Mina, er et friskt pust i hverdagen. Hun minner en del om Roald Dahls Ms Trunchbull, men er ogsaa svaert forstaaelsesfull, hjelpsom og grei. Hun er veldig opptatt av at vi ikke skal kjede oss mens vi er i Kenya, og at vi passer godt paa oss selv. I really don't like that nasty habit of yours of walking alone! Go find Clara now!

Hva undervisningen angaar, er det tydelig at variasjon og individuell tilpasning ikke staar hoeyt i kurs her. Det er lett for oss aa tenke paa det som negativt, men det ser faktisk ut til at elevene faar mye ut av ganske saa teoretisk, tradisjonell tavleundervisning. Ettersom alle her lever mye mer som en gruppe enn vi i Vesten gjoer, tilstreber man ikke aa la elevene danne og uttrykke egne meninger, men heller aa laere dem aa bygge opp samme moral og normer som de fleste andre. I en engelsktime i 7. klasse, som jeg observerte, var moralen at man ikke skal le hoeyere enn alle andre, og ikke stikke seg ut noe saerlig. I gaar tvang jeg den samme klassen til aa si om de helst ville bruke mest tid paa aa lese eller mest tid paa aa skrive. Det tok lang tid foer noen turte aa stemme paa noen av alternativene, men til slutt ble det enstemmig vedtatt at de helst vil skrive. De ble nok litt skremt da jeg sa at jeg ikke trodde paa at de elsker ALT de gjoer paa skolen, og at de maa love meg aa si fra hva de mener om ting. Jeg proever aa passe noeye paa ikke aa trampe paa kulturen deres, men bare aa gi dem litt annerledes input akkurat denne maaneden.

Paa soendag var vi med Emma i kirken. Goey! Som vi ogsaa erfarte i Rwanda, er gudstjenester her saa mye mer spenstige enn de i Norge. Koret dansa som bare det, og dirigenten fortalte oss om hvordan han har gaatt ned i vekt. Menigheten danset og sang straalende, humra og mora seg. Midt i prekenen hans, stoppa presten plutselig opp, saa paa oss, og sa: Are you from America? Han ville bare sjekke om han klarte aa gjette riktig.

Livet er digg, og Nairobi er fresht. Kwaherini!

the people you have in your house are very good, happy people

blogg 2.-3.mars 2011



Siste uken i Gisenyi var ret busy, vi var i middagsselskap hos Kostas

& Katie, på middag med vennegjengen vår, på stranden, så adjø til alt og alle,

var kylling-utflukt langt oppe i jungelen 2000 år tilbake i tid, ordnet skoleplass

for Jack De Umva og noen nye klær og litt mat til Margaret og sønnen hennes Eric.

Det var ret busy, men en nydelig slutt på et helt fantastisk givende og morsomt opphold i

det vi nå (her i Kenya) omtaler som vårt hjemland.



Da vi kom til Nairobi for to dager siden fikk vi det største kultursjokket noensinne,

det er så mye asfalt, høye bygninger, mange bygninger, blokker, rike kjøpesentere og

hvite mennesker og folk i dress og offentlige parker og iskremsjapper og take-away-pizza steder.

Det er som en hvilken som helst giga vestlig storby - bortsett fra at det er sykt vanskelig å

komme seg fra sted til sted, og vi kan tydeligvis (ifølge organisasjoner og andre voluntører)

ikke stole på noen, ikke ta matatu (minibusstaxi) etter kl 18.00, gå alene på stranden (det er ingen

strand her, så det er jo greit) eller gå alene eller snakke i telefonen eller ha penger i lomma. De vil

helst at vi skal sitte inne, men vi dro selvfølgelig ut første dagen og gikk oss bort og det ble mørkt

og vi ble sittende i huset til en sikkerhetsvakt og vente på at Anthony, en herlig og morsom mann som er

sjåføren til VICDA (Volunter International Community Development Africa) kom og hentet oss..

Vi likte Nairobi skikkelig dårlig første dagen - men i går, da vi etter orienteringen der de prøvde

å skremme oss til døde og nærmest sa at ALLE i Nairobi vil drepe deg og stjele alt du har,

dro vi til Nairobi DOWNTOWN sammen med Steve, som jobber i voluntørhuset og lager nydelig mat og er en

helt hysterisk morsom mann som vi er blitt venn med - og downtown fikk vi et annet inntrykk av Nairobi.

Det er en kul by med kaffebarer og billige hosteller og restauranter og butikker og godteri og det er mye

mer internasjonalt her enn i Oslo - de har Victoria Secret ting her til og med.



Vi bor hos Emma Mathu i et rosa nydelig hus i Kahawa Sukari (Kaffe Sukker), som er 20-40 minutter

unna Nairobi City, noe som passer oss bra, litt som Alnabru i Oslo. Emma er typ 50 år og helt nydelig,

hun bryr seg veldig mye om oss og lurer på hva vi vil spise og hva vi liker å gjøre og er veldig søt.

Hun har en sønn, James på 21 som er ålreit, og en datter på 15 som er på boarding school.



Vi har det godt i storbyen, det er budskapet.

I dag dro vi paa skolen og vi har en timeplan, faktisk!
Marit har matte og engelsk med klasse 7A 14 timer i uken og Synnoeve har engelsk og creative arts
med klasse 6A 10 timer i uken - begynner kl 11.30 to dager, vilt chill for aa si det saann. I tillegg har laererne klare planer for hver eneste time vi skal ha, og det er stort sett aa vaere vikar paa en skole i Norge.