Tretten uker til avreise

Livet (i ENTALL, fordi de var en UNIT) til de to skoletaperne, eller prinsessene, som vi godt kan kalle dem, ruslet og gikk, eller la oss heller si: galopperte av gårde i månedene før de skulle reise. De elsket jobben sin, familiene sine og byen sin, og var riktig så tilfredse. Å forstå at de om kort tid skulle befinne seg i land som ligger millioner av steinkast unna, var vanskelig. Sakte, men sikkert begynte dette å endre seg: En dag kom den smellvakre Kilroy-prinsen Morten ridende på en gyllen antilope, og ga prinsessene en pergamentrull dyppet i gull. Spente som små elefantunger rullet prinsessene opp pergamentet, og hva fant de der? De Hellige Flybillettene. Prinsessene skalv av glede og ristet av forventning. Om kun 13 - TRETTEN - uker skulle de si farvel til alt de kjente, og flakse av gårde mot strøkene fra deres drømmer. Det var utrolig. Samme uke skulle flere ryttere med blått blod komem dem i møte - prinsesser fra åsene i New Zealand, Kenya og Sør-Afrika kom ridende på de vakreste dyr, og med de herrrrligste beskjeder skrevet med fjærpenn og blekk på florlett, fortryllende pergament. Våre venner, prinsessene fra Oslo, begynte å innse at det virkelig ikke var lenge til de skulle forlate fedrelandet.