mandag 26. desember 2011

Fra jul til voodoo

Vi spiste pinnekjøtt i stedet for ribbe på julaften, og jeg var blitt gammel nok til å drikke sherry og akevitt med bestefar første juledag. Vi prøvde en ny dessert i juleselskapet i dag, og vi har hengt opp en stjerne i kjøkkenvinduet i stedet for en pepperkakeengel. Der går også grensa for hvor mye man kan endre tradisjonene på et og samme år. "Du grønne, glitrende tre" må fortsatt synges først når vi går rundt treet, og det er fortsatt helt galt å røpe at man har mandelen før all grøten er spist opp. Vi sier "god jul" før julaften og "gledelig jul" etter, og vi ser på film når alle gavene er pakket opp - som alltid.

Når du har vært en del i utlandet det siste året, kan kombinasjonen juletrepynting, familie og pepperkakehuskonkurranse på NRK nesten få deg til å gråte. Norsk advents- og juletid er noe av det fineste jeg vet om. Derfor er jeg veldig glad for at jeg akkurat rekker å få det med meg, før jeg reiser ut av landet igjen. Om to uker er det Voodoo-festivalen i Ouidah i Benin jeg skal delta på. Juletrærne kommer til å være bytta ut med palmer, og julenissen kanskje med små dokker. I tillegg til å være voodooens opprinnelsessted, er Ouidah et gammelt slavehandelssentrum. For meg betyr det at jeg kan dra på et spennende museum, og bade på stranda der slaveskipene kastet loss. Overgangen fra bunad på julaften til bikini i januar er virkelig ikke å forakte.

Jeg skal bo i et gjestehus med i hvert fall én annen frivillig, og jobbe for en lokal NGO, som driver med alt fra helse til skole til kvinnegrupper. Akkurat hva jeg skal gjøre, vet jeg ikke, men jeg vet at jeg skal snakke fransk og at jeg skal være i en spennende by. Dessuten skal jeg få lage all maten min selv; jeg satser på at kombinasjonen beninske markeder og oppskriftene vi brukte i Toulouse blir gull. Planen er å få til å være vegetarianer.

En av helgene jeg er i Benin skal jeg til hovedstaden, Porto Novo, der jeg skal være norsklærer for et fotballag som skal på Norway Cup til sommeren. Hva lærer man bort når man bare har en helg? Hva bør man kunne for å spille fotball i Norge? Som en venninne av meg foreslo - "ut med dommeren, inn med kua"...?

Til tross for at jeg er stor nok til drikke sherry, er jeg fortsatt liten nok til å bli så gira av å skulle på reise at jeg må gå og legge meg på sofaen midt i et juleselskap - bare for å skjelve litt. Tenk at jeg har muligheten til å dra på jazzfestival i Burkina Faso i april, at jeg kan ri på kamel i Sahara, og ikke minst at jeg skal lære masse spennende når jeg studerer i Ghana! Det er vilt å tenke på. Jeg kjenner ikke ett av menneskene jeg skal omgås de neste fem månedene, og jeg kommer ikke til å være hjemme på 17. mai - litt rart er det, men aller mest bare sykt spenstig.



Marit

lørdag 24. desember 2011

JULAFTEN 2011

Man skal ikke klage når man har spist panini med pesto, ost og skinke, ligget på stranden, badet, snorklet litt, prøvd en kjole og nå sitter på restaurant med internett og venter på at familien skal logge på fra Norge. Videre planer er svenske kjøttboller til lunsj, nyte livet med Marte, Heidi, Tuva (som plutselig kom, helt uventet!) og Hedda. Spise hva jeg vil, uansett hva det koster til middag. Det er til og med en nisse på en av restaurantene, og ryktene sier at 24.desember er den beste festdagen.

Selvfølgelig savner jeg pinnekjøtt, familien min, å gå i kirken, marsipangris, gløgg, juleselskap, snø, julesokk, juletre, nøtter og nøtteknekker, askepott, tradisjoner og norsk julemusikk.

Men hvis jeg tenker på alt det blir jeg deprimert, så i stedet tenker jeg på dette som min første og antageligvis siste jul i tropisk paradis. Med mindre mamma, pappa, Svin & Bryn vil dra et tropisk sted i fremtiden. Da blir jeg med.

GLEDELIG JUL OG GODT NYTTÅR fra Gili Trawangan og en solbrent Synnøve som svetter i 40 graders varme.

mandag 19. desember 2011

SINGAPORE



SKYLINE. Pappan til Marte ga Marte luksushotell i Singapore til jul, noe Heidi, Hedda og jeg synes var helt fantastisk digg. Vi kjøpte takeaway og spiste på rommet deres mens vi så på tv og nøt utsikten.


CHINATOWN. Chinatown i Kuala Lumpur var rotter og vond mat, i Singapore var det skjønne små bygninger som minnet om Notting Hill, masse turister og veldig rent og pent.

TITANIC museum - de hadde laget en kopi av trappen der Rose står vet dere, og vi fikk se alt fra vasker til skjorter som var hentet fra havets bunn. Et sykt bra museum, man fikk følelsen av å være på Titanic når man gikk ut på dekk eller tuslet i gangene.

HARD ROCK CAFE (vårt eneste dyre måltid i hvert av landene vi er i) med to ålreite bergensere!

Ellers:
Jeg har farget håret på impuls. Så nå ser jeg ut som en som originalt har oransje hår og har forsøkt å farge det lyst. FAIL. Men jeg har ikke råd til å fikse på det, så jeg skal bare leve med det frem til jeg kommer til Australia (der man kanskje kan finne vanlig blekemiddel og ikke bare asiatull).
Vi sliter litt med å finne sted å bo fra 22.-26.desember på Gili Trawangan (en øy typ på siden av Bali som jeg er på I MORGEN - SOOOOOOL!!).
Heidi og Marte har bestemt seg for å joine oss til Bali, så vi får jul og forhåpentligvis nyttår sammen!
Jeg kan overleve på pengene mine. Ellers sier alle at å få jobb i en bar eller på restaurant er megaenkelt, så jeg satser på at jeg får det! Hvis ikke får jeg bare plukke druer og epler på en gård. Gleder meg egentlig til å være i nød. Sånn at jeg MÅ ta de jobbene jeg kan få. Takler jeg det ikke drar jeg jo bare hjem til mamma og pappa. Livet mitt er for smooth.

fredag 16. desember 2011

business, sightseeing & shopping..

Tre ting jeg synes er ganske uinteressant, og ettersom at Kuala Lumpur, Malaysias hovedstad ikke har særlig mye mer å tilby har Hedda og jeg hatt et prosjekt: få dagen til å gå. En dag spilte vi Ludo og så på film i 8 timer.. Men, det gjør ingenting, vi har kost oss! En dag møtte vi en gjeng fra Tasmania, og vi har møtt et nydelig par fra Wales som vi kanskje skal feire jul med på Bali!






Tre ting jeg synes er ganske uinteressant, og ettersom at Kuala Lumpur, Malaysias hovedstad ikke har særlig mye mer å tilby har Hedda og jeg hatt et prosjekt: få dagen til å gå. En dag spilte vi Ludo og så på film i 8 timer.. Men, det gjør ingenting, vi har kost oss!

Inntrykk:

Hva er malaysisk kultur? Det skjønner jeg fortsatt ikke. Folk ser ut som om de kommer fra Kina og Thailand og Mongolia og India på en gang, halvparten er ikledd hijab eller burka, den andre halvparten går i så korte shortser at rompeballene henger utenfor og har skumle linser på øynene sånn at de ser ut som dukker. Ellers er det ikke ok å prate politikk i offentlighet - og kineserne må stemme på det ledende partiet fordi de er så heldige å få lov til å være i Malaysia. Malaysierne settes høyere enn alle andre - noe som er litt dumt når det er en salig miks at utrolig mange forskjellige kulturer.
Det mest eksotiske her er Chinatown - hvor vi har spist vond mat et par ganger, og sett veldig mange rotter. I går spiste vi is da vi gikk gjennom området, og folk ropte: ICECREAM ICECREAAAM! Plutselig sa Hedda: Yes, you scream! Da knakk jeg sammen og fikk latterkrampe - neste som skjer da er selvfølgelig at noen roper: VERY HAPPY! SEXY HAPPY!

Kuala Lumpur er et kult navn. Byen har bare høye bygninger og alle er kledd i businessklær. Den første dagen var byen helt tom, vi lurte på om alle hadde evakuert på grunn av et jordskjelv og at vi ikke hadde fått beskjed - men vi fant heldigvis alle innbyggerne på kjøpesentrene!

Om ca et kvarter kaster vi oss ut døra og drar til Singapore, der vi skal møte Heidi og Marte fra India! DET BLIR BRA! :)

mandag 12. desember 2011

hvorfor jeg ikke har blågga:







taj mahal var jeg på/i









































































































































Jeg har raida Nord-India, som var både bra og ikke så bra alltid. Vi ble rippa off av Incredible India og kom oss aldri til Varanasi og Ganges.

Jeg har hatt det som plommen i egget, helt tipp topp tommelopp i Thailand med verdens fineste Tora og også Ellen ! Jeg har kjørt motorsykkel, vært på half moon party, vært på stranda, klappet hunder og katter, møtt masse flott mennesker fra hele verden, vært på tre ulike øyer og rett og slett hatt det helt sinnsykt fint. Kom til Kuala Lumpur i forigårs, planla å dra på en øy, men alle øyene er stengt pga monsunen, regntid, så vi prøver å få dagene til å gå i storbyen. I morgen skal vi på Tusenfryd, dagen etter har vi gjort til kinodagen, så får vi se hvor lenge vi takler rottene i bakgatene og de høye bygningene som dekker for himmelen før vi rømmer til Singapore.

tirsdag 29. november 2011

ibiza? aya napa? sa noen thailand?


Nå tar jeg det med ro på en madrass som jeg deler med en kosete og veldig fin og ren (uten flott og rabies!) hund, drikker en øl og hører på bølgesuset, bedre blir det ikke tror jeg. Vi møtte Tora på flyplassen i Bangkok for noen dager siden, og i går kom vi til ferieparadis Ko Phangan, hvor man kjøper seg drinker i bøtter man kan spare og bruke til å lage strandslott dagen etter, det er masse fine hunder og katter, deilig mat, nydelige strender, krystallklart vann og helt hundre prosent ferie. Forstår at øya er i ferd med å bli okkupert av skandinavia, for dette er helt topp! Enda bedre: i morgen tidlig kommer min (og Marit sin) gode venn og søster fra USA som vi var med i Rwanda hit, det er helt vanvittig, hun kastet seg på en flight fra Vietnam i går, jeg kan ikke tro at vi skal møtes! I kveld skal vi på pool party, det har jeg aldri vært på før, tror det blir deilig.
vi bor på sun set beach for å si det sånn

denne hunden liker jeg godt, den bor i byen, og jeg tror den heter labbetuss

utsikt fra ca sentrum til partystranda


jeg fikk latterkrampe da jeg så denne katten. det gjorde hedda og. og hun liker jo ikke engang at jeg liker katter så godt. i sta prøvde en katt å gå inn i bungalowen vår. jeg likte det ganske godt. det gjorde ikke tora og hedda.

torsdag 10. november 2011

HIPP HIPP HIPP HURRA FOR PAPPAN MIN SOM FYLLER 50 ÅR I DAG!

Vedder på at det blir noe fyrverkeri i regi av tempelet på pappas vegne, at imamene hyler i vei for å gratulere med dagen og at kirken stemmer i med Deilig er jorden på Tamil. Hvertfall skal jeg spise god mat og kake og late som om jeg er på bursdag med gamlefar (ok, hvor sykt er det ikke at pappa er 50?! I mitt hodet stoppet han faktisk på 41..)

Er lei for labre oppdateringer, men jeg har vært uten data og internett store deler av tiden de siste tre ukene. Livet har handlet først og fremst om studiene, egentlig. Det har vært sykt mye skriving og lesing – essayet i religion er ferdig, endelig, og jeg er i god gang med eksamen. Motivasjonen er at på lørdag sitter jeg på flyet til Delhi, uten å måtte lese bøker fordi jeg må bestå en eksamen eller være forberedt til seminar på mange mange mange måneder (kanskje år? Jeg gidder ikke å studere ennå, jeg har funnet ut at jeg ikke er klar for det) fremover. FRIHET.
Ellers er studiet avsluttet, på lørdag dro mange av dem som er blitt mine nære hjem – eller videre på reise. Pondicherry er ikke det samme nå, jeg liker stedet godt, men jeg gleder meg veldig til å dra herfra nå. Selv om noen er igjen er det litt tomt, og akkurat nå er det bare eksamen fra morgen til kveld på planen uansett. Innen kl 15.00 i dag skal jeg være ferdig, og feire med et altfor dyrt glass rødvin på strandpromenaden. Det skulle bare mangle; jeg mener, jeg har jo da tross alt levert inn min første akademiske eksamen!

ÅH! HEDDA HAR HATT DENGUFEBER. Hun var halvdød i noen dager, men etter vi var på sykehuset – (en historie for seg selv, vi snakker litt sånn stemning som på reiseforsikringreklamene, og hadde jeg ikke vært en slitsom og streng kjerring ville vi ikke fått vite om hun hadde dengu) - og hun fikk piller i ulike farger kom hun i form ganske kvikt.

Hedda og jeg har flyttet til en egen leilighet – latterlig, for det koster 50 rupi mindre med stor stue, stort kjøkken & soverom + eget bad og dusj, enn det det kostet for oss å dele et 4-manns-rom. Det er helt fantastisk deilig at jeg kan våkne tidlig og nerde, og Hedda kan sitte oppe på natta og nerde – for vi har separerte rom! Dessuten kan jeg lage meg kaffe i nattkjolen og lage te når jeg vil, jeg trenger ikke å ta hensyn til noen andre enn Hedda, og det er så deilig!
Slenger med noen bilder fra livet; diwali, healing med Vibha (apropos tror jeg at jeg skal på healing i morgen kl 11.00! Det er 11.november 2011 - altså 11.11.11, en spesiell dag for energihealere. Kanskje jeg blir til Jesus av å gå på healing den dagen? Det er verdt et forsøk hvertfall!), deilig siste-i-India-lunsj med JoJo & Vildus, og litt fra skreddern! Jeg har fått sydd noen helt fantastiske plagg, og elsker at det er jeg som har designet dem! Føler meg nesten litt Louis Vuitton. Kanskje jeg skal bli klesdesigner? Eller kanskje ikke i det hele tatt egentlig.

Jeg er ikke klar for å dra fra India ennå, men det skal jeg ikke. Fredag går turen til Chennai, lørdag videre til Delhi – sightseeing, shopping og champagne eller? Så til Agra, og Taj Mahal. Tenk, skal se et av verdens underverker! Og så Varanasi, og Ganges. Et så hellig sted at å sove blir ansett som yoga! Så, fordi Hedda og jeg har en togdrøm har vi bestilt billetter på 1.klasse i 35 timer fra Delhi til Chennai. Jeg glemte at jeg alltid blir uggen av å gå på tog – noe man må i løpet av 35 timer. Er litt spent på åssen det skal gå egentlig, får gå på apoteket å få raska med meg noe sterke greier. Plutselig skal vi til Thailand, og vår gode fine venn TORA kommer sørover! Det blir helt fantastisk!

onsdag 9. november 2011

Slott, katedraler og rugby

En vanlig uke i Frankrike består bl.a. av følgende:

- Tur til et gigantisk, verdensarvlistet slott med en middelalderlandsby innenfor murene (les: i Carcassonne).





- Tur til en by der det ikke bor mer enn snaue 50 000 mennesker, men hvor det selvfølgelig er en katedral så stor at Nidarosdomen nærmest kunne gjemt seg bak det ene av de minst femten alterne i den (les: Albi).




- Rugbykamp! Endelig fikk jeg litt større innsikt i denne sporten som alle snakker om. Forhåpentligvis kommer vi til å få gått på flere kamper etter hvert, så da kan det hende det kommer bilder.

Jeg kan ellers røpe følgende om innholdet på bloggen det neste halvåret: I januar kommer det til å dreie seg om Togo, og fra februar til April om Ghana.

onsdag 26. oktober 2011

En lite indisk eventyr om dårlig karma:

Dataen min kræsja 3 dager før jeg skulle levere 4000 ord, toppen av nedtur (paradoks!), men etter at jeg gråt og var frustrert og sinna (jeg sier bare; denne ulykken kom i kombinasjon med ubalansert mage) skrev jeg litt på internettkafe og fikk låne Heddas data en dag (hun er jo midt i crazy gruppeoppgave selv) og alt gikk bra og jeg fikk levert kvelden før fristen – SCOOORE! Har fått den tilbake nå, med nytt program, men jeg skjønner ikke hvordan jeg får på internett, så derfor blir det litt laber bildeupdate fra Hedda sin data.

For å feire at jeg var ferdig bestemte jeg meg for å dra på juleshopping (fordi det er det beste i hele verden!), men kortet mitt virket ikke i noen banker, jeg innser at jeg må bestille meg et nytt et, men har ikke gjort det ennå.

Heldigvis virket det på Western Union, og jeg har jo også min elskede onkel MC (mastercard, for dere som ikke er kjent med forkortelsen), så juleshopping ble det! Jeg koste meg sykt og fant så mye fint, og var ganske stolt da jeg greide å stable med meg alt hjem på sykkelen: bagasjebrettet og kurven fullt, to poser på styret, en tung skulderveske og en pose under hver arm. Jeg var stolt, følte meg veldig indisk som hadde fått med meg alt (her tar man jo med seg hyller og stiger eller hele familien på en motorsykkel) – men, (there's always a but..), jeg syklet selvfølgelig ikke lenger enn 50 meter før jeg syklet rett ned i en sprekk i veien, hele hjulet gikk nedi, jeg trynte forover og alt falt ut av kurven og noen poser revnet. Ja, jeg vet det høres lættis ut, og det var litt lættis og – men jeg vil være inder som greier å balansere tingene mine på sykkelen, arenakompetanse,
kulturforståelse, skjønner dere? Men, jeg er og forblir en vestlig kløne som er for opptatt med å se på hunder og kjører ned i sprekker.

Vil også fortelle dere at samme dag kjørte en motorsykkel på forhjulet på sykkelen min. Fordi jeg er så kul stoppet jeg selvsagt opp (var så slowmotion at jeg ikke trynte, men måtte av sykkelen) og var forvirret og sint på norsk midt i hovedveien. Jeg synes også det er verdt å nevne at jeg så de første kjekke guttene på kanskje.. veldig lang tid da dette skjedde. Planen min var å vise hvor kul jeg var som forsto indisk trafikk, men det ble jo ikke helt sånn.

I landet der diare er like vanlig som å feire julaften i Norge greide jeg også å få forstoppelse forrige uke. Hvordan går det AN? Jeg spiste indisk altfor sterk mat, vasket ikke hendene mine, med vilje, i håp om en matforgiftning – men endte likevel opp med å synke til medisinsk nivå og ta dulcolax.

Brightside: jeg elsker fortsatt India, jeg elsker å sykle rundt overalt selv om jeg noen ganger sykler på andre trafikanter (ikke særlig ofte, og jeg antar at det er de som ikke forstår og respekterer trafikken, ikke jeg som er en dårlig sjåfør, jeg mener; jeg har jo tross alt førerkort), jeg elsker indisk mat og kommer til å savne det, Bailey og jeg har funnet to hundevalper vi koser med fordi en dykker eier dem og de har ikke lus eller skabb eller rabies (bilder kommer!), jeg har funnet et starbucks-alike kaffested, jeg har kjøpt meg en vinbok, og jeg har fått ordnet billetter videre nordover! Et lite problem at jeg har bestilt billetter på første klasse fra Hydrabad til Chennai 21.november, men ikke har noen anelse om hvordan vi skal komme oss fra Varanasi til Hydrabad ettersom at tog og buss var utsolgt, men jeg bare måtte kjøpe de førsteklassebillettene fra Hydrabad likevel. Det ordner seg! Reisebyrådamen lo og sa at hvis jeg var så positiv så fant jeg sikkert en løsning. I tillegg føler jeg at jeg brukte opp min dårlige karma for to år forrige uke, så det kan jo umulig ikke gå som jeg vil!

Og litt bilder fra halloweenfesten!







PEACE

mandag 24. oktober 2011

Encore un morceau de gâteau, s'il vous plaît!


Når man lever som om man var på ferie hele tiden - hva gjør man da når man faktisk er på ferie? Når man allerede gjør det man syns er koseligst, morsomst og mest givende hele tiden, samt spiser det beste man vet til hvert måltid - hva gjør man da når man skal unne seg å ha det ekstra hyggelig? Man gjør dobbelt så mye av alt det man pleier.

I helgen var vi på ferie i Montpellier. Utgangspunktet for turen var å besøke Nora, som studerer der, samt å utforske enda en fransk by. Vi kom oss dit ved å sitte på med en "mec" vi traff gjennom en ganske så genial nettside - covoiturage.fr. Prinsippet er enkelt: Folk som skal kjøre en viss strekning uansett, og har plass til passasjerer i bilen sin, legger ut en annonse om dette. Har man lyst til å være passasjer, sier man fra, og betaler en liten sum for turen. Sammen kjører man mer miljøvennlig, og har det hyggelig.

Etter å ha ankommet byen, kom vi raskt i gang med det matkalaset helgen skulle vise seg å være. Jeg spiste røkelakscrêpes, torsk i vaniljesaus, bringebær- og pistasjkake, sjokoladekake, nøtte- og sjokolademakronkake, en indisk vegetarrett, kokosis med mangocoulis, indisk semulekake, brioche, baguetter med godt pålegg, gambas med god saus og ris, frukt, bærcrumblekake, sjokoladefondant, crème brûlée, samt drakk mye god kaffe. Øverst på helgens kulinariske pall, troner riktignok følgende: Kjempemakronen med pistasjkrem og bringebær inni. Mmmmå smmmakes.


Når vi ikke satt på kafé eller restaurant, ruslet vi rundt og nøt alt det fine vi så. Enkelte av gatene i gamlebyen kunne minne om dem i Bergen - bratte og brosteinsbelagte. Det gikk plutselig opp for meg at det ikke er en eneste bakke i Toulouse. Jeg følte meg som en danske i Norge - fascinert.

Som seg hør og bør for franske byer, har også Montpellier en triumfbue. (Legg merke til at den allerede er pyntet til jul.)


Ettersom vi bor i La Ville Rose, er det alltid spennende å komme til en "Ville Grise".


I Frankrike er det sjelden lyktestolper langs motorveien (det er da ikke så farlig, er det vel?). Man har åpenbart heller prioritert å ha fine gatelykter andre steder - i Jardin de Peyrou, for eksempel. For oss som går mer i parker enn på motorveier, er det for så vidt greit.


Også i gamlebyen er belysninga upåklagelig.


Norsk og fransk biltrafikk er ikke bare ulik når det kommer til lyktestolpene. Kombinasjonen Innkjøring forbudt og Jesus på korset, i en rundkjøring, er heller uvanlig i Norge.


I tillegg til å kunne anbefale en rekke spisesteder, gater og parker i Montpellier, kan jeg anbefale Musée de Fabre. Det er utrolig hvor mange fantastiske kunstverker som kan samles på et sted. Enda mer utrolig er det at det finnes like store og flotte museer så mange andre steder i Frankrike.

Konklusjon: Montpellier er en veldig fin by, og jeg har hatt en veldig fin helg!

mandag 17. oktober 2011

Shabat Shalom

Har man vært student ved l'Institut Catholique en stund, er det den naturligste sak i verden å ha opptil flere munker i omgangskretsen sin. Første gang en munk kom inn i klasserommet mitt, lot jeg nok munnen henge åpen litt for lenge - jeg skal innrømme at jeg ble veldig fascinert. Der stod det plutselig en som lever helt annerledes fra meg og med helt ulike mål og verdier, og skulle gå i samme klasse som meg. Det gikk snart opp for meg at nettopp derfor - fordi vi har valgt å dra til samme land og å fylle hverdagen på samme måte, er vi kanskje ikke så forskjellige likevel. Det tok ikke lang tid før det ble en hverdagslig sak å henge med gutta i hvite kapper i friminuttene. Da det begynte å gå et rykte om at den ukentlige fredagsfesten på klosteret er åpen for besøkende, var jeg rask til å melde min interesse. Det gjorde jeg rett i.

Fredag var den store dagen - vi skulle på fest på klosteret. Det ligger helt ute ved flyplassen; munkene sykler til skolen hver dag - vi tok den trimmen på treningssenteret i stedet, og satte oss på bussen. Da vi kom fram ble vi møtt av våre gode venner, som fortalte oss historien om klostersamfunnet de tilhører, samt ga oss omvisning på området. Klosteret viste seg å bestå av en rekke staselige bygninger, som har blitt bygget i løpet av de siste århundrene. Bygningene, så vel som det og dem som fyller dem, representerer en god blanding av religion med milelange røtter, og dagens moderne Frankrike; på plassen foran hovedbygningen står basketballstativet og Jomfru Maria-statuen side om side. På klosteret bor det både munker og nonner, samt andre religiøse som ønsker å bo der, men ikke å leve som dem - mange av disse er for eksempel gift. I tillegg består en del av klosteret av rom som leies ut til studenter og andre som rett og slett ønsker seg et rimelig og trivelig sted å bo.

Klosteret er en del av et internasjonalt klostersamfunn som er sterkt preget av jødedommen. Derfor feirer de Shabat hver fredag. Jeg ante ikke hva det ville innebære; de få antakelsene jeg hadde, viste seg i hvert fall å være et stykke fra sannheten. Vi begynte med å synge en sang på hebraisk, og ikke lenge etter var vi i gang med den tiende. Rundt meg satt folk og trommet på tallerkner og bestikk, klappet takten med hendene, eller svingte seg til rytmene fra sangen, gitar- og bongospillet. Snart reiste vi oss opp - for å danse, selvfølgelig. Jentene og guttene laget hvert sitt tog som gikk rundt i rommet. Mot slutten stilte guttene seg i midten og shaka ass, mens vi andre stod rundt og klappa. Etterpå ønsket vi alle hverandre Shabat Shalom, før vi satte oss til bords igjen. Det ble mer sang, og snart bønnestund. Presten leste litt feil, og alle lo godt. Da han var ferdig ble det sunget mer, og alle kunne be høyt for de andre. Stemninga i rommet var utrolig fin - nesten magisk.

Dette klosteret har valgt å leve nesten helt uten utgifter. All maten de spiser er rester de får tilsendt fra matbutikker. Resultatet av det er noe merkelig sammensatte måltider, men likevel en real treretters hver fredag. For å spare ytterligere, passer de på å bruker arbeidskraften munkene og nonnene besitter til å utføre alt arbeid ved klosteret. Det betyr blant annet at det er prester som reparerer takrenner og hull i taket. Trenger munkene og nonnene noe, kan de søke om å få det innvilget, men det meste av det de måtte ha behov for eies felles på klosteret, og de kan låne det. Klosteret har valgt å ha et spesielt fokus på å være kjærlige mot hverandre og besøkende, og å ha det gøy. Det var tankevekkende å se hvor bra de klarer det, og å bli minnet på hvor lite avhengige disse verdiene er av økonomisk velstand. Munkene og nonnene er fra alt fra Kongo til Vietnam til Peru, og beviser hvor godt folk fra ulike kulturer kan leve sammen. Kjønnene lever noe atskilt fra hverandre og danser for eksempel ikke sammen, men utstråler likevel at de respekterer hverandre veldig høyt. Til tross for at jeg ikke er troende, var stemninga på klosteret utrolig innbydende. Kanskje jeg skal flytte inn i en hybel der for en stund?

søndag 16. oktober 2011

I FEEL GREAT

Today I woke up really early (even though it's Sunday and I went to bed at 4 after thecraziest halloweenparty, there will be pictures!), ate oatmealporridge with my lovely roomie Tuva - and then I went to my new favourite cafe for a cappuchino before I went to the hairdresser (for the first time in 3 years I think). I spent 3 hours with a very funny man, who told me his favourite God is the money God - Balaji, and that he believed in money because everyone needs money. At first I thought it was stupid, but very soon I realised he was absolutely right - moneymakes the world spin. He also told me that he loved Christmas, and that he always go to church on Christmas eve and New Years - even though he is a hindu. He also forced me to tell him what's my favourite religion. I told him I didn't have any (of course as a Christian I like Christianity, but you know what I mean), but he claimed that I had to like one religion more. I told him four times I didn't have any, but he didn't give up so I said I thought buddhism was cool. That made him happy. I also asked if he missed his family (like his parents & siblings), who live in another city, but he told me; I'm not married. Do you have a boyfriend?

Just wanted to share my lovely noon with you, because now I'm staring
into four books at the same time trying to create something new and amazing,
or at least write a thousand words for my essay before I go to bed.

PEACE

mandag 10. oktober 2011

(øye)blikk sier mer enn ord

for my sister Margot in the U.S: moments says more than words







hva har jeg gjort, hva har jeg lest?

gjort: veldig mye.
lest: minimalt.
status: fornøyd og tilfreds.

and again, for Margot:
what have i done, what have i read?
done: a lot
read: minimum
status: happy and satisfied
PEACE