En lite indisk eventyr om dårlig karma:

Dataen min kræsja 3 dager før jeg skulle levere 4000 ord, toppen av nedtur (paradoks!), men etter at jeg gråt og var frustrert og sinna (jeg sier bare; denne ulykken kom i kombinasjon med ubalansert mage) skrev jeg litt på internettkafe og fikk låne Heddas data en dag (hun er jo midt i crazy gruppeoppgave selv) og alt gikk bra og jeg fikk levert kvelden før fristen – SCOOORE! Har fått den tilbake nå, med nytt program, men jeg skjønner ikke hvordan jeg får på internett, så derfor blir det litt laber bildeupdate fra Hedda sin data.

For å feire at jeg var ferdig bestemte jeg meg for å dra på juleshopping (fordi det er det beste i hele verden!), men kortet mitt virket ikke i noen banker, jeg innser at jeg må bestille meg et nytt et, men har ikke gjort det ennå.

Heldigvis virket det på Western Union, og jeg har jo også min elskede onkel MC (mastercard, for dere som ikke er kjent med forkortelsen), så juleshopping ble det! Jeg koste meg sykt og fant så mye fint, og var ganske stolt da jeg greide å stable med meg alt hjem på sykkelen: bagasjebrettet og kurven fullt, to poser på styret, en tung skulderveske og en pose under hver arm. Jeg var stolt, følte meg veldig indisk som hadde fått med meg alt (her tar man jo med seg hyller og stiger eller hele familien på en motorsykkel) – men, (there's always a but..), jeg syklet selvfølgelig ikke lenger enn 50 meter før jeg syklet rett ned i en sprekk i veien, hele hjulet gikk nedi, jeg trynte forover og alt falt ut av kurven og noen poser revnet. Ja, jeg vet det høres lættis ut, og det var litt lættis og – men jeg vil være inder som greier å balansere tingene mine på sykkelen, arenakompetanse,
kulturforståelse, skjønner dere? Men, jeg er og forblir en vestlig kløne som er for opptatt med å se på hunder og kjører ned i sprekker.

Vil også fortelle dere at samme dag kjørte en motorsykkel på forhjulet på sykkelen min. Fordi jeg er så kul stoppet jeg selvsagt opp (var så slowmotion at jeg ikke trynte, men måtte av sykkelen) og var forvirret og sint på norsk midt i hovedveien. Jeg synes også det er verdt å nevne at jeg så de første kjekke guttene på kanskje.. veldig lang tid da dette skjedde. Planen min var å vise hvor kul jeg var som forsto indisk trafikk, men det ble jo ikke helt sånn.

I landet der diare er like vanlig som å feire julaften i Norge greide jeg også å få forstoppelse forrige uke. Hvordan går det AN? Jeg spiste indisk altfor sterk mat, vasket ikke hendene mine, med vilje, i håp om en matforgiftning – men endte likevel opp med å synke til medisinsk nivå og ta dulcolax.

Brightside: jeg elsker fortsatt India, jeg elsker å sykle rundt overalt selv om jeg noen ganger sykler på andre trafikanter (ikke særlig ofte, og jeg antar at det er de som ikke forstår og respekterer trafikken, ikke jeg som er en dårlig sjåfør, jeg mener; jeg har jo tross alt førerkort), jeg elsker indisk mat og kommer til å savne det, Bailey og jeg har funnet to hundevalper vi koser med fordi en dykker eier dem og de har ikke lus eller skabb eller rabies (bilder kommer!), jeg har funnet et starbucks-alike kaffested, jeg har kjøpt meg en vinbok, og jeg har fått ordnet billetter videre nordover! Et lite problem at jeg har bestilt billetter på første klasse fra Hydrabad til Chennai 21.november, men ikke har noen anelse om hvordan vi skal komme oss fra Varanasi til Hydrabad ettersom at tog og buss var utsolgt, men jeg bare måtte kjøpe de førsteklassebillettene fra Hydrabad likevel. Det ordner seg! Reisebyrådamen lo og sa at hvis jeg var så positiv så fant jeg sikkert en løsning. I tillegg føler jeg at jeg brukte opp min dårlige karma for to år forrige uke, så det kan jo umulig ikke gå som jeg vil!

Og litt bilder fra halloweenfesten!







PEACE