Når man lever som om man var på ferie hele tiden - hva gjør man da når man faktisk er på ferie? Når man allerede gjør det man syns er koseligst, morsomst og mest givende hele tiden, samt spiser det beste man vet til hvert måltid - hva gjør man da når man skal unne seg å ha det ekstra hyggelig? Man gjør dobbelt så mye av alt det man pleier.
I helgen var vi på ferie i Montpellier. Utgangspunktet for turen var å besøke Nora, som studerer der, samt å utforske enda en fransk by. Vi kom oss dit ved å sitte på med en "mec" vi traff gjennom en ganske så genial nettside - covoiturage.fr. Prinsippet er enkelt: Folk som skal kjøre en viss strekning uansett, og har plass til passasjerer i bilen sin, legger ut en annonse om dette. Har man lyst til å være passasjer, sier man fra, og betaler en liten sum for turen. Sammen kjører man mer miljøvennlig, og har det hyggelig.
Etter å ha ankommet byen, kom vi raskt i gang med det matkalaset helgen skulle vise seg å være. Jeg spiste røkelakscrêpes, torsk i vaniljesaus, bringebær- og pistasjkake, sjokoladekake, nøtte- og sjokolademakronkake, en indisk vegetarrett, kokosis med mangocoulis, indisk semulekake, brioche, baguetter med godt pålegg, gambas med god saus og ris, frukt, bærcrumblekake, sjokoladefondant, crème brûlée, samt drakk mye god kaffe. Øverst på helgens kulinariske pall, troner riktignok følgende: Kjempemakronen med pistasjkrem og bringebær inni. Mmmmå smmmakes.
Når vi ikke satt på kafé eller restaurant, ruslet vi rundt og nøt alt det fine vi så. Enkelte av gatene i gamlebyen kunne minne om dem i Bergen - bratte og brosteinsbelagte. Det gikk plutselig opp for meg at det ikke er en eneste bakke i Toulouse. Jeg følte meg som en danske i Norge - fascinert.
Som seg hør og bør for franske byer, har også Montpellier en triumfbue. (Legg merke til at den allerede er pyntet til jul.)
Ettersom vi bor i La Ville Rose, er det alltid spennende å komme til en "Ville Grise".
I Frankrike er det sjelden lyktestolper langs motorveien (det er da ikke så farlig, er det vel?). Man har åpenbart heller prioritert å ha fine gatelykter andre steder - i Jardin de Peyrou, for eksempel. For oss som går mer i parker enn på motorveier, er det for så vidt greit.
Også i gamlebyen er belysninga upåklagelig.
Norsk og fransk biltrafikk er ikke bare ulik når det kommer til lyktestolpene. Kombinasjonen Innkjøring forbudt og Jesus på korset, i en rundkjøring, er heller uvanlig i Norge.
I tillegg til å kunne anbefale en rekke spisesteder, gater og parker i Montpellier, kan jeg anbefale Musée de Fabre. Det er utrolig hvor mange fantastiske kunstverker som kan samles på et sted. Enda mer utrolig er det at det finnes like store og flotte museer så mange andre steder i Frankrike.
Konklusjon: Montpellier er en veldig fin by, og jeg har hatt en veldig fin helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar