Fra jul til voodoo

Vi spiste pinnekjøtt i stedet for ribbe på julaften, og jeg var blitt gammel nok til å drikke sherry og akevitt med bestefar første juledag. Vi prøvde en ny dessert i juleselskapet i dag, og vi har hengt opp en stjerne i kjøkkenvinduet i stedet for en pepperkakeengel. Der går også grensa for hvor mye man kan endre tradisjonene på et og samme år. "Du grønne, glitrende tre" må fortsatt synges først når vi går rundt treet, og det er fortsatt helt galt å røpe at man har mandelen før all grøten er spist opp. Vi sier "god jul" før julaften og "gledelig jul" etter, og vi ser på film når alle gavene er pakket opp - som alltid.

Når du har vært en del i utlandet det siste året, kan kombinasjonen juletrepynting, familie og pepperkakehuskonkurranse på NRK nesten få deg til å gråte. Norsk advents- og juletid er noe av det fineste jeg vet om. Derfor er jeg veldig glad for at jeg akkurat rekker å få det med meg, før jeg reiser ut av landet igjen. Om to uker er det Voodoo-festivalen i Ouidah i Benin jeg skal delta på. Juletrærne kommer til å være bytta ut med palmer, og julenissen kanskje med små dokker. I tillegg til å være voodooens opprinnelsessted, er Ouidah et gammelt slavehandelssentrum. For meg betyr det at jeg kan dra på et spennende museum, og bade på stranda der slaveskipene kastet loss. Overgangen fra bunad på julaften til bikini i januar er virkelig ikke å forakte.

Jeg skal bo i et gjestehus med i hvert fall én annen frivillig, og jobbe for en lokal NGO, som driver med alt fra helse til skole til kvinnegrupper. Akkurat hva jeg skal gjøre, vet jeg ikke, men jeg vet at jeg skal snakke fransk og at jeg skal være i en spennende by. Dessuten skal jeg få lage all maten min selv; jeg satser på at kombinasjonen beninske markeder og oppskriftene vi brukte i Toulouse blir gull. Planen er å få til å være vegetarianer.

En av helgene jeg er i Benin skal jeg til hovedstaden, Porto Novo, der jeg skal være norsklærer for et fotballag som skal på Norway Cup til sommeren. Hva lærer man bort når man bare har en helg? Hva bør man kunne for å spille fotball i Norge? Som en venninne av meg foreslo - "ut med dommeren, inn med kua"...?

Til tross for at jeg er stor nok til drikke sherry, er jeg fortsatt liten nok til å bli så gira av å skulle på reise at jeg må gå og legge meg på sofaen midt i et juleselskap - bare for å skjelve litt. Tenk at jeg har muligheten til å dra på jazzfestival i Burkina Faso i april, at jeg kan ri på kamel i Sahara, og ikke minst at jeg skal lære masse spennende når jeg studerer i Ghana! Det er vilt å tenke på. Jeg kjenner ikke ett av menneskene jeg skal omgås de neste fem månedene, og jeg kommer ikke til å være hjemme på 17. mai - litt rart er det, men aller mest bare sykt spenstig.



Marit