littegranne bildeeeeeeer

Sånn ser de ut når de selger telefoner og penger til å ringe med, det er ganske kult.


Dette er Clara on the back of a truck, beste måten å bli transportert på ever!


Her er godjentene vet dere, koser vårs!

Dette er nydelige Jen, oversetteren.

En dag Marit var på supermarked lekte Synnøve Jesus og satt med alle tiggerne og hadde det chill. Gutten lengst til venstre er gutten som har fått skoleuniform og skal begynne på skole.

Kjære lesere, dere trodde kanskje vi var døde, men vi er ikke det!

En liten nyhetsoppdatering fra Kivu Gardens, Gisenyi, Rubavu district, Rwanda, Afrika:

- en hemmelig donor har gitt oss nok spenn til å kunne ordne myggnett på vinduer og dører
på hele Noel de Nyundo. Anonym heter det.

- Margot har dratt tilbake til USA, det er sykt pussig.

- Ellen og Clara, våre nye søstre er knalle og vi har det veldig gøy sammen. Vi koser oss med filmkvelder,
går ut, drikker kaffe, snakker til langt på natt og danser på takterassen.

- Lynn har også dratt tilbake til England, vi er morløse her akkurat nå.

- Akkurat nå ser jeg utover Kivusjøen og ser masse røyk over Goma...

- Det har kommet to belgere til barnehjemmet, pensjonister som bor der 2 måneder hvert eneste år,
de er gode og hyggelige mennesker.

- I dag bestemte jeg meg for å sjekke hvor lett det var å endre et menneskes liv, og det var veldig
lett og kostet 50-60 kroner. En gutt på 15 år som en handikappet tigger alltid rundt supermarkedet,
jeg snakker alltid med ham og kjøper småting til ham i blant, men i dag så snakket jeg med ham om hvorfor
han ikke går på skolen - så dro vi på markedet sammen og kjøpte en skoleuniform, og på mandag skal jeg
møte ham på skolen og betale og hjelpe ham så han blir registrert som elev. Det er så LETT at jeg ikke
skjønner hvorfor ingen har gjort det før nå. Det blir selvfølgelig spennende om han faktisk går
på skolen - Jen har sagt at hun skal sjekke det i blant og ta fra ham uniformen om han ikke er der, jeg synes
det er litt drøyt, men vet at det er nødvendig i dette landet.

- Etter mye frem og tilbake ang å ta med de eldre jentene som er ferdig med secondary school på stranden
bestemte nonnen seg for at hvis noen så barnehjemsbarn på stranden på dagtid ville de tro at hun
var en dårlig nonne som ikke sendte dem på skolen (som om noen i Gisenyi hadde visst at de var
barnehjemsbarn, og som om hun jobber for å skaffe disse jentene universitetsplass)

- Hvis du vil spise en pannekake kl 09.30 må du bestille den 07.30. Alt går så sakte her, så sakte, så sakte,
og det store spørsmålet er: hva er det de driver med? La oss si at du har 5 kunder på kafeen din og 4
arbeidere der og kundene vil ha en kopp kaffe, en kopp te, to pannekaker, en sandwich og to omeletter.
Hvorfor tar det 30 minutter bare å komme med kaffekoppen? vi forstår ikke hva de bruker tid på.
Eller, vi vet at når noen skal grave et hull er det alltid en som gravr og fem som ser på, men hvorfor
gjør de det sånn??

- Gisenyi er et nydelig sted som vi savner når vi er i Kigali noen dager. Vi har fått et liv her, det er
som en paralell verden. Vi har en jobb, vi har venner, vi har favorittbarer, vi har en familie. Det blir
uvirkelig og rart å reise herfra om to uker, for vi føler at dette er hjemme nå.

- På lørdag var vi i Kostas' bursdag og det var innmari koselig, Kostas og Katie har veldig trivelige
venner, alle jobber for NGOer i Goma og vi er litt stolte av å være en del av miljøet deres, også
fordi de er veldig inspirerende, varme og flotte mennesker som vi liker veldig godt.

- Vi har fått en koselig vennegjeng som vi møter hver dag eller annenhver dag, de er alle selvfølgelig
kjekke gutter i 20årene og vi skal gifte oss med 4 hver. Det er faktisk tull, for de er litt dumme
i hodet alle sammen, men vi liker dem godt for det.

- I går møtte vi Eric som vil gifte seg med en hvit jente og han lot meg låne sykkelen hans og det var sykt,
jeg kjørte ned bakkene fra Nyundo til Gisenyi, ikke hele veien, og det var en fantastisk følelse! Litt fordi
sykling er gøy og litt fordi du føler deg kongelig fordi alle roper og ler og synes det er fantastisk
at en hviting kan sykle (og vaske klær, og lage mat, hva tror de egentlig at hvitinger gjør?)

- Vi stresser og prøver å finne ut hva i all verdens land vi skal gjøre med Sør-Afrika, men nærmer
oss et svar, men vi vet ikke helt hva det er ennå.

a few scotch eggs too short for a good picnic, som lynn ville sagt

BILDEUPDAAAAATE. White Rock, La Bella med Kostas & Katie, svomming med krokodiller (personer av det annet kjoenn som svommer etter deg naar du prover aa ta et avslappende ettermiddagsbad),. Et bilde av chapatimannen vi liker saa godt, et bilde av verdens kjekkeste busspengemann, litt bilder fra engelskklubben vaar, bilde av at vi lager volleyballbane, og beundrere paa stranden som trodde at Synnove var Britney Spears. I tillegg et bilde av Marit i bikini. Et bilde fra Kigali. Noen kunsterbilder tatt av Marit. En lapp som hang paa immigrasjonskontoret i Kigali. En annen lapp som Tim fikk av en dame, som trenger en handicapsykkel. Synnove er paa saken.
Synnove har vaert doende i 4 dager, Marit har vaert paa fest og date hele tiden.
Naa er begge prinsessene friske og raske, litt emosjonelt klikka som folge av lariampiller og en helt klikka dag paa barnehjemmet, men naa er helgen her, og det er knallers.
Vi har faatt to nye voluntorer (kusiner, ikke sostre) som er HERLIGE. Clara fra DANMARK, Skandinaviapower!!! og Ellen fra USA. De er herlige og passer skikkelig bra inn i familien vaar. Vi faar snart en ny onkel, som var rockestjerne da han var ung men naa er en kristen bestefaraktig mann.

Ndakunda Gisenyi

Vi elsker Gisenyi mer og mer, og har skjoent at dette er det beste stedet aa tilbringe helgene. Paa loerdag gjorde vi foerst en familieutflukt til Gorillas Hotel, foer vi flyttet oss over til stranda. Naar to hvitinger legger seg paa stranda, skjer foelgende: en flokk med barn kommer loepende og vil snakke, og alle andre rundt oss begynner aa rope at vi maa bade med dem. Det er for saa vidt moro, men det er ikke helt i traad med et haap om aa faa slappet av. Vi begynte aa innse at det er grunner til at alle hvitinger samler seg paa Serena hotell-stranda, og flytta oss dit.

Utpaa ettermiddagen fikk vi besoek av frivillige fra Kigali, som ble i Gisenyi resten av helgen. Det var superhyggelig aa se dem igjen, og aa hoere om erfaringene fra livet i hovedstaden og deres prosjekter. Vi elsket aa kunne vise dem rundt i byen vi virkelig foeler er vaar egen naa. Paa kvelden shaka vi ass paa Tamtam og White Rock. Kigalijentene ble imponert over hvor mange venner vi har her, og det slo oss at vi faktisk kjenner en del folk etter hvert. Loerdag kveld var vi med en del av guttene som jobber paa Serena, som har blitt gode venner av oss, og med en gjeng tyske frivillige, som vi planlegger aa vaere mye mer med framover. Den tyske stat sender aatte frivillige hit hvert aar, som jobber med diverse spennende prosjekter. Spenstig!

Paa soendag tok Kostas og Katie oss med til et nydelig omraade ved en annen del av Kivu-sjoen. Vi satt blant palmenene paa La Bella, noet synet av den skvulpende sjoen, foelte oss som lykkelige barn da vi satt paa steinstranda, loep rundt med de herlige soennende til K&K, og spiste fantastisk mat. Ja, det var som i et dikt eller en film.

Patrick, en av de frivillige fra Kigali, har vaert med paa barnehjemmet to dager paa rad naa. Han har masse erfaring fra bistandsarbeid i flere land, saa det var veldig verdifullt aa ha ham med. Kanskje han flytter hit etter hvert, og blir med oss fast. Fra i morgen av, blir vi dessuten enda flere der. I kveld flytter to nye frivillige inn, og begge skal jobbe paa Noel de Nyundo. Det er litt rart aa skulle faa to nye soestre i den saa veletablerte familien, men det blir sikkert bare flotters.

For to uker siden syntes vi vi hadde lite aa gjoere her i Gisenyi. Naa har vi venner vi moeter stadig vekk, og masse vi liker aa gjoere. Livet er fett.