Ndakunda Gisenyi

Vi elsker Gisenyi mer og mer, og har skjoent at dette er det beste stedet aa tilbringe helgene. Paa loerdag gjorde vi foerst en familieutflukt til Gorillas Hotel, foer vi flyttet oss over til stranda. Naar to hvitinger legger seg paa stranda, skjer foelgende: en flokk med barn kommer loepende og vil snakke, og alle andre rundt oss begynner aa rope at vi maa bade med dem. Det er for saa vidt moro, men det er ikke helt i traad med et haap om aa faa slappet av. Vi begynte aa innse at det er grunner til at alle hvitinger samler seg paa Serena hotell-stranda, og flytta oss dit.

Utpaa ettermiddagen fikk vi besoek av frivillige fra Kigali, som ble i Gisenyi resten av helgen. Det var superhyggelig aa se dem igjen, og aa hoere om erfaringene fra livet i hovedstaden og deres prosjekter. Vi elsket aa kunne vise dem rundt i byen vi virkelig foeler er vaar egen naa. Paa kvelden shaka vi ass paa Tamtam og White Rock. Kigalijentene ble imponert over hvor mange venner vi har her, og det slo oss at vi faktisk kjenner en del folk etter hvert. Loerdag kveld var vi med en del av guttene som jobber paa Serena, som har blitt gode venner av oss, og med en gjeng tyske frivillige, som vi planlegger aa vaere mye mer med framover. Den tyske stat sender aatte frivillige hit hvert aar, som jobber med diverse spennende prosjekter. Spenstig!

Paa soendag tok Kostas og Katie oss med til et nydelig omraade ved en annen del av Kivu-sjoen. Vi satt blant palmenene paa La Bella, noet synet av den skvulpende sjoen, foelte oss som lykkelige barn da vi satt paa steinstranda, loep rundt med de herlige soennende til K&K, og spiste fantastisk mat. Ja, det var som i et dikt eller en film.

Patrick, en av de frivillige fra Kigali, har vaert med paa barnehjemmet to dager paa rad naa. Han har masse erfaring fra bistandsarbeid i flere land, saa det var veldig verdifullt aa ha ham med. Kanskje han flytter hit etter hvert, og blir med oss fast. Fra i morgen av, blir vi dessuten enda flere der. I kveld flytter to nye frivillige inn, og begge skal jobbe paa Noel de Nyundo. Det er litt rart aa skulle faa to nye soestre i den saa veletablerte familien, men det blir sikkert bare flotters.

For to uker siden syntes vi vi hadde lite aa gjoere her i Gisenyi. Naa har vi venner vi moeter stadig vekk, og masse vi liker aa gjoere. Livet er fett.