I've heard that in Europe it's obligatory to move out when you're 18

Vi har vært på vår første field trip - og hvilken suksess! På én og samme helg kjørte vi ni timer, i hver retning, for å kunne tilbringe én dag ved en stor demning; det var aldri noen tvil om at det var verdt det! Hensikten var å lære mer om følgene av et slikt prosjekt. Vi fikk møte folk som står i spissen for det hele, ansatte i nasjonalparken der demningen ligger, og - mest spennende av alt: Vi besøkte en landsby bestående av folk som hadde måttet flytte fra sine tidligere landsbyer, fordi de lå i området der demningen skulle bygges. Vi intervjuet ulike grupper blant dem, og lærte masse om hvordan dette har påvirket dem. Min gruppe intervjuet spirituelle ledere - både kristne, muslimer og tradisjonelle. Det var veldig givende, og jeg lærte masse både om feltarbeidsintervjuer og om hvilke konsekvenser et demingsprosjekt har.


Føler man at man ikke når fram hos demningsautoritetene (som de heter så fint), kan dette være veien å gå. Dette stod skrevet på en søyle foran demningen. Om Salanga er en "bad", "bored" eller "band" man, er jeg fortsatt noe usikker på.


Området rundt demningen er som hentet ut av Kina. Det er kinesisk firma som står for bygginga.


Clara og Heidi som jeg deler rom med - godjenter til tusen!


Første obligatoriske obroni-aktivitet (obroni - hviting) i Cape Coast er å besøke The Castle - der slavene ble oppbevart før de ble sendt vestover. Den guidede turen var en heller klaustrofobisk opplevelse, og jeg forstod igjen mer om denne riktig så utrivelige delen av verdenshistorien.


Fiiine-gjengen!


Utsikten fra slottet.


Mer utsikt fra slottet (dette er do-it-yourself-guiden min til laging av seil).


...og mer.


Her en dag var vi og besøkte landsbyen der Francis og Rafael bor. Vi fikk møte halve slekta deres, spiste god mat, badet, og nøt den hyggelige stemninga i byen.


Badegærne som vi hvite er, løp vi rett ut i bølgene, mens Francis og Rafael chilla'n på båten.




Ja, jeg har en greie for båter...


Hver dag her er så utrolig fin. I går var vi jentene på dansekurs - som vi skal gå på én gang i uka fra nå av. I ettermiddag har jeg rusla rundt i mange nye deler av byen med en broren til en venninne (det var han som ga meg overskriftssitatet). Før det spiste jeg middag hjemme hos moren deres, og var hos tanta deres som er skredder, som har tatt mål av meg for å sy meg en overraskelse. Jeg har kommet fram til at jeg vil bo et år i Vest-Afrika fra høsten av. Jeg har nok tid til å være i Norge senere.