La vie est belle

Da jeg fikk guideboka om Vest-Afrika til jul, leste jeg om jazzfestivalen som finner sted i Ouagadougou i slutten av april hvert aar, og tenkte at den hadde det vaert fett aa dra paa. Jeg trodde ikke at det faktisk ville skje. Etter aa ha vaert paa diverse konserter og arrangementer i denne regionen, hadde jeg heller ikke tidenes hoeyeste forventninger til organiseringen av opplegget. Hva gjorde jeg i gaar kivled? Jo, jeg var paa historiens tjuende Jazz à Ouaga og saa to superdyktige band, som var del av en tilsynelatende meget vgelregissert festival. Det skal naa nevnes at den hovedsaklig er organisert baade for og av en fransk elite som befinner seg i Burkinas hovedstad. Musikken var god og det var fint aa se hva slags arrangementer det franske kultursenteret her faar til. Likevel ga det meg vel saa mye aa vaere paa en halvveis godt organisert reggaekonsert bak markedet i Cape Coast; det begynte noen timer senere enn det ble sagt at det skulle og lydanlegget funka bare av og til, men alle i publikum dansa sammen og stemninga var paa topp. Jakob, Ove og jeg har konkludert med at vi virkelig liker Ouaga. Jeg hadde sett for meg at jeg kom til aa elske Burkina, og saa langt stemmer det veldig godt. Vi har fylt de to dagene her med aa rusle rundt og nyte byen, henge med de hyggelige folka paa dormen paa hostellet (bl.a. en som jeg bodde med i Benin - goey aa moete hal igjen!), og qndre vi moeter rundt omkring. Vi har oppdaget at det selges te og kaffe fra smaa boder og vogner overalt - hvilket vi nyter godt av. Tidligere franske kolonimakter har ogsaa bidratt med bl.a. baguette- og sykkeltradisjoner, som ikke er aa forakte. Folk her er utrolig vennlige - kanskje enda triveligere enn dem i Ghana. Vi faar komme inn i kjoekkenhager og se paa planter og broenner, smake hirse-juice paa gata, hjelp til aa finne alt fra oel til visumkontorer, dansetimer paa gata m.m. I gaar kveld var vi og saa paa fotball; d.v.s. at gutta pressa seg inn i et lite hus med straatak og to smaa vifter sammen med femti andre, mens jeg stod utenfor og snakket med en rastafari om livet, kjaerligheten, doeden og religion. Alle var fornoeyde med kvelden. Jeg nevnte visumkontorer - det ser ut som om vi enkelt kan faa skaffet oss et visum som gjelder i en rekke land her i omraadet. Planen er derfor aa dra nordover, forhaapentligvis faa ridd paa kameler i Sahel, gjennom Niger, der vi kanskje faar oss en baattur paa Niger-elva, soerover gjennom Togo og Benin, og saa tilbake til Ghana. Da venna mine i Benin spurte om vi kan sees igjen foer jeg drar hjem, sa jeg at ja, hvis Gud vil. Naa tror jeg at Han vil, og det er skitte-svettigt (vaer forberedt paa at jeg er ganske dansk-norsk-spraakforvirra naar jeg kommer hjem). Ukas sitater: - Batikkmoenster er litt som blaamuggost; foerst liker du det ikke, men saa er det bare mmmhm!! - Fyn er litt som Burkina Faso - du bare reiser gjennom det. - Gud vil det kvinnen vil. Hvis det var en av kameratene dine som hadde spurt, hadde du ikke faatt et nytt visumskjema, men siden det er deg, skal du faa det. Ukas gastronomiske hoeydepunkter (foruten te- og kaffeboder og baguetter): - 11 avokadoer til 7 kr kjoept gjennom bussvinduet (vindusshopping er det store her naar man er paa busstur) - vi lever fotsatt godt paa dem. - Boennepaté med chili funnet paa et lite hjoerne i Bolgatanga (utrolig fin by, forresten - dra dit neste gang du er nord i Ghana!). - Groenne boenner og fisk paa den senegalesiske restauranten rett ved Le Baobab i Ouaga. Maten der er mer enn dobbelt saa dyr som den paa gatehjoernene (6 kr i stedet for 2,50), men det er verdt det en gang i blant. Dagens gode medisinske nyhet: Jeg bestod min siste leverfunksjonstest med glans - no abnormalities! Legen som tok den var forresten veldig hyggelig, og gjorde tidenes grundigste sjekk av meg. Til og med min "sosiale historie" skulle snakkes om. Svett og varm klem fra Marit.