Saapebobler og yoghurt i Sahel

Vi var ti stykker som satt paa samme lasteplan mellom Gorom-Gorom og Dori i nord-Burkina den dagen: tre hvite turister som nettopp hadde betalt relativt mye for aa dra paa kamelturi oerkenen, samt guiden deres, og en mor og hennes fem barn paa flukt fra Mali. Vi hadde en stor ryggsekk hver; de hadde litt toey og en staalbolle. Vi var paa vei til en hellig by for aa besoeke en stor moskè; de var paa vei mot en hovedstad de ikke riktig kunne veien til, og der de kanskje hadde noen de skulle moete. Vi snakket ingen av de samme spraakene, men vi fikk likevel en form for kontakt i loepet av den timen vi satt der. Vi ga dem det vi kunne av vann, mat og medisinene de ba om, men en foelelse av utilstrekkelighet satt igjen i meg lenge etterpaa. Det satte virkelig reisen min i perspektiv. Fram til vi satte oss paa det lasteplanet, framstod kamelturen som helgens stoeste begivenhet. Den fortjener i det minste noen linjer: Sammen med vaar venn og guide Ali, og kamelgjeteren Rissa (for en staalkontroll han hadde paa de dyra!), red vi nordover i Sahel paa hver vaar kamel. Vi fikk studere landskapene vi hadde laert saa mye om paa skolen paa nart hold, samt laere hvilke smattelyder man skal bruke og hvor man skal sparke for aa faa kamelen til aa gaa fortere. Etter tre timers tur, slo vi oss ned paa en sanddyne, der vi tilbragte natten under aapen himmel. Jeg kan ikke huske sist jeg var paa et saa rolig sted. Ali laget middag og te til oss, og barna i landsbyen ikke langt unna kom med matter vi kunne sove paa. Etterpaa baste de i sanda som vi ville gjort det i snoen. Vi red tilbake til Gorom-Gorom om morgenen. Fin opplevelse! I den tidligere nevnte moskeen ble vi sittende paa gulvet blant soeylene sammen med minst hundre menn, og diskutere makt, penger, fred, krig, internett og Noahs ark. Det var en givende opplevelse! Da vi kom ut av moskeen, saa vi en liten gutt bli paakjoert og faa benet brukket. Heldgvis ble han kjoert rett til sykehus, men det var likevel hjerteskjaerebde aa se. Vi kom til et punkt der vi foelte vi hadde opplevd litt for mye paa en dag. Da var det fint aa kunne dra hjem til Ali og legge seg under aapen himmel utenfor leirhytta hans. Etter en uke i Burkina, bestemte vi oss for aa krysse grensa til Niger en tidlig mandags morgen. Turen til byen vi skulle til var paa 50 km, og vi saa for oss aa bli ferdige med den ganske raskt. Den gang ei... Vi var 26 mennesker i det gutta kalte en Toyota Hayez; jeg vet ikke saa mye om biltypen - jeg vet bare at det var trangt. I loepet av turen stoppet vi minst fem ganger fordi bussen saa ut til aa bryte sammen. Vi stoppet ytterligere minst seks ganger fordi noen skulle be, kjoepe yoghurt (drikkeyoghurt is the big shit her i Fulani-land) klatre opp paa taket, klatre ned fra taket, snakke med politiet (i stedet for aa sjekke passet mitt saerlig noeye, ville de helst snakke med meg om hvem jeg planla aa gifte meg med), bytte plass, eller annet. Etter naermere fem timer var vi framme i Tera. Det var en riktig saa fin by, saa turen var helt klart verdt det. Dessverre var det saa ekstremt varmt at vi ikke kunne utforske den i veldig stor grad. Jeg planlegger aa dra tilbake dit en gang. Etter en mye lettere tur til Niamey, hovedstaden, begynte vaart virkelige Niger-eventyr. Vi kranglet litt med noen hostelleiere om priser, og satte oss ned like bortenfor for aa spise og legge en plan. Da kom det et par bort og spurte om vi ville bo hos dem. Etter fire dqger hos Coco og Marie og deres tre barn, kan vi si helt sikkert at vi ikke kunne vaert heldigere. Aa komme til et hus med dusj, speil, kjoeleskap og tv kjentes ganske unikt paa det tidspunktet. Viktigere var det riktig nok at vi hadde havnet hos tidenes mest gjestfrie og hjertelige familie. Dagene har vaert fylt med ekstreme mengder mat, mye soving i familiens store fellessoverom, henting og levering av barna paa skolen, mer mat, saapebobler og brettspill med barna, markedstur med Marie, museumstur med hele familien, to kvelder paa nattklubben der Coco jobber, mer mat, pengetelling i spillehallen de eier, fotballkamper paa tv, mer leking med barna, mer soevn og mer mat. Marie og Coco ble for meg enda et eksempel paa hvor fantastisk mye av kulturen i Vest-Afrika er. Dagene hos dem var virkelig supre! Vi har naa beveget oss soerover, og skal i morgen krysse grensa til Benin. Forresten: Vi var paa baattur paa Niger-floden, og hva saa vi der - ti meter fra oss? En flodhestmamma med barn - ganske flott. (Beklager mangelen paa avsnitt - jeg lover at det ikke er min skyld!)