tirsdag 22. april 2014

«Den hvite mann kom først og kledde på oss, og siden av oss. Og du er for pen til å stamme fra apene.»

En taxitur kan lett bli til en givende debatt om evolusjonslære og oksidentens innflytelse i Afrika. Det er spennende å være et sted der darwinisme langt fra er tatt for gitt, og ikke minst å se europeisk tilstedeværelse i Afrika fra sistnevntes perspektiv. At den hvite mann først kom og ba afrikanerne gå i klær heller enn nakne, og nå viser filmer som oppmuntrer til å gå i bikini eller mindre – det er ikke til å forstå seg på. Og at mannen ikke nødvendigvis er sjef i det europeiske hjem, det er og blir underlig. Jeg havner i likestillingsdebatter flere ganger daglig, og gjentar mitt feministiske budskap i det uendelige. At selv kongolesisk lov sier at mannen er husets herre og dermed alltid har siste ord, samt at kvinnens rett til å jobbe skal innsnevres hvis arbeidet skaper problemer for familielivet, får i seg selv lyset i enden av tunnelen til å synes svakt. Til tross: ildsjelene er mange, og jeg er så heldig å være omringet av dem.

Sjefen og veilederen min er blant mine største forbilder. De er kongolesiske jurister og har konstant alle kluter satt til for at Kongo-kvinnens posisjon skal styrkes. Begge to har vokst opp i kvinnedominerte hjem der de aldri har blitt slått, er selv store kvinnesaks- og voldsmotkjempere. Dermed beviser de viktigheten av oppvekstmiljø for verdisyn, og derfor også at det krever generasjoner å skape endring; har du vokst opp med høy frekvens av ris på rumpa, skal det mye til for at dine barn ikke får gjennomgå det samme. Mine kollegers urisede rumper gjør likevel alt annet enn å sitte stille og vente på at generasjonene skal fly forbi. På lørdag var jeg med sjefen min på radiodebatt om kvinners rettigheter, og fikk se et eksempel på hvordan han bruker folkeopplysning og juss som verktøy for saka. Loven er, som nevnt, lite likestillingsvennlig på noen områder, men er i store trekk teori som er mer lovende enn praksis. All form for vold mot kvinnen er forbudt, men dette er ukjent for mange, og radiobølgene fra helgens debatt kan gi mektig kunnskap til mange kvinner der ute. Kvinnerettskursene vi skal organisere (de er bare noen uker forsinka, det skal snart komme i gang…) vil også skape sterkere kvinner som begynner å stille spørsmål ved hverdagslig undertrykking.

«Hva med mannens rettigheter?!» får jeg stadig til tilsvar når jeg forteller hva arbeidet mitt dreier seg om. Jeg holder meg kald og forteller hvordan menneskerettighetene sikrer dem ganske godt. Jeg har blitt godt kjent med den lokale NGOen ADHUC hvis hensikt er å drive menneskerettighetsopplysning, samt å bistå asylsøkere, flyktninger, urfolk, fengselsinnsatte og andre som ofte opplever menneskerettighetsbrudd. Historiene om flyktninger og asylsøkere som strømmer til Kongo, fra Rwanda, Den sentralfrikanske republikk og «Kin» (Kongo-Kinshasa), gir et viktig perspektiv til norsk asyldebatt og manges idé om at vi i nord tar på oss så stor del av «asylsøkerbyrden». Som i Midtøsten: de fleste flyktninger drar til naboland og ikke til iskalde Norge. ADHUC lager tegneserie om menneskerettigheter så analfabeter kan forstå, bistår kvinner i å snakke høyt om overgrep fra politiets side, og holder rettighetskurs for ungdommen i kvartalet. Jeg var med på sistnevnte her en dag, og fikk tredoblet min innsikt i relevante konven-, deklara- og ratifikasjoner. Det er så herlig å få lære, lære, hvor enn jeg er.

Jobben lar meg også stadig lære mer om skogsforvaltning og iverksettelsen av EUs FLEGT-progam (Forest Law Enforcement, Government and Trade) i Kongo. Jeg var med på en skogslovendringskonferanse, med representanter fra sivilsamfunn, offentlig og privat sektor, og fikk innsikt i en prosess som likner på den jeg var med på i Gabon. Kort oppsummert, så har FLEGT som mål å kontrollere legalitet og sporbarhet av regnskogseksport, og har i den forbindelsen sparket i gang skogslovsrevidering. Korrupsjon på statsnivå setter i dag kjepper i hjulene på alle forsøk på kontroll med regnskogsutvinning; hogstbegrensningsdokumenter gitt fra ministere til hvert utvinningsfirma er lite verdt når de samme ministerne opphever begrensningene i det de får baklomma fylt med kontanter. Forhåpentlivis vil FLEGT, når det er ordentlig på plass, minske korrupsjonstilfellene og redde regnskogen. FLEGT er et godt eksempel på hvordan EUs intensjoner ved første øyekast framstår som utelukkende å redde, i dette tilfellet, regnskogen, men samtidig er et grep om afrikanske nakker og et gjør-som-vi-vil-eller-så-slutter-vi-å-handle-med-dere. Kongo har å få på plass FLEGT-systemene, eller så mister de Europa som regnskogskunde. Det kan kritiseres, og samtidig sees som et godt eksternt initiativ for bedre ressursforvaltning.

Speideren er minst like viktig i mitt liv for tiden. Forrige helg var vi på speiderleir på landstedet vårt, for å igangsette landbruksprosjektet. Ett mål skal snart tyte av frukt og grønnsaker, men først må det avgresses. I mangel på penger til bulldozer, skaffet vi macheter til veie, og hugget helgen lang. Mellom slagene hoppet vi i elva, sang sanger og danset i regnet. Speideren er en bevegelse uten sidestykke; jeg føler meg så godt mottatt av hele speiderflokken, og har virkelig troa på at ansvarliggjøring av ungdom gjennom speiding er utrolig verdifullt. På lørdag feiret jeg påskeaften med mange av speiderne (speidersynonymene er få og setningene mine synes derfor noe repetative …), og fikk være med på fire timer lang katolsk messe, samt mat, dans og vin til langt på natt.

Resten av påskehelgen har jeg fylt med dåpsfest og bad i Kongo-elva. Begge deler anbefales!


 



Det gikk vilt for seg i speiderdansen

I arbeid

Speiderleir er gøøøy!

Sjefen min under radiodebatten

Debatten fant sted i en deilig hage

Det er kort til Kinshasa, men de farlige bølgene begrenser mulighetene for å krysse elva.

Bikinibilde, bare fordi det er Kongo-elva.

1 kommentar:

  1. å Marit, du er så bra, dette høres så spennende ut! gleder meg til å høre mer!

    SvarSlett