Visum = vanskelig!

Det er ti uker og og 42 timer til vi sitter på flyet som skal frakte oss av gårde. Mye er i boks, på plass, og andre lure steder, men vi har ennå ett stort glefsende dyr hengende på ryggen, og vi sliter med å skjønne hvordan vi skal temme det. Spør norsklæreren din hvordan du skal tolke the metaphore. Detta dyret kaller seg visum, og problemet med det er at det ikke klarer å bestemme seg for hva det liker at vi gjør mot det, hvor det vil kløs, og hvor det vil sove. Det (her: migrasjonskontorer og ambassader i ulike land og byer) gir oss hele tiden forskjellige beskjeder, og vil dessuten ha ganske så mye snacks (her: penger) av oss. Det er vanskelig, rett og slett. Heldigvis har vi de ukene og timene på oss. Glefs.

Tretten uker til avreise

Livet (i ENTALL, fordi de var en UNIT) til de to skoletaperne, eller prinsessene, som vi godt kan kalle dem, ruslet og gikk, eller la oss heller si: galopperte av gårde i månedene før de skulle reise. De elsket jobben sin, familiene sine og byen sin, og var riktig så tilfredse. Å forstå at de om kort tid skulle befinne seg i land som ligger millioner av steinkast unna, var vanskelig. Sakte, men sikkert begynte dette å endre seg: En dag kom den smellvakre Kilroy-prinsen Morten ridende på en gyllen antilope, og ga prinsessene en pergamentrull dyppet i gull. Spente som små elefantunger rullet prinsessene opp pergamentet, og hva fant de der? De Hellige Flybillettene. Prinsessene skalv av glede og ristet av forventning. Om kun 13 - TRETTEN - uker skulle de si farvel til alt de kjente, og flakse av gårde mot strøkene fra deres drømmer. Det var utrolig. Samme uke skulle flere ryttere med blått blod komem dem i møte - prinsesser fra åsene i New Zealand, Kenya og Sør-Afrika kom ridende på de vakreste dyr, og med de herrrrligste beskjeder skrevet med fjærpenn og blekk på florlett, fortryllende pergament. Våre venner, prinsessene fra Oslo, begynte å innse at det virkelig ikke var lenge til de skulle forlate fedrelandet.

froooom oslo to abu dhabi

Bare prøv å tenk frooom Paris to Berlin og syng det høyt for deg selv så ser du at det funker med Oslo to Abu Dhabi også, og at det er sånn sangen egentlig er. Originalen altså!
Det var en gang to skoletapere som ikke ville gå på skolen mer - så da de endelig var ferdige med videregående bestemte de seg for å stikke til AFRIKA. 30.desember 2010 setter de seg på flyet til Kigali, Rwanda - hvor de skal jobbe på barnehjem i to hele måneder og bo på guesthouse med mennesker fra everywhere around the world! Så setter de seg på et nytt fly som tar dem til Nairobi, Kenya. Der skal de jobbe på SKOLE - og ettersom de begge jobber på aktivitetsskole og er lærervikar now-a-days er de selvsagt sykt dyktige og verdige engelsklærere. Når de er ferdige med å være lærere drar de til sin vertsfamilie i Johannesburg, Sør-Afrika. Der skal de jobbe med ungdommer! På turen skal de møte folk fra everywhere around the world (tenk MGP, tenk 2007, tenk Romania), være på det kontinentet de har vært utrolig nerdete opptatt av i noen år nå, de skal på safari, lære seg swahili, spise ting de aldri har spist, sove med MYGGNETT, bli deprimerte (Marit sier at alle MÅ bli deprimerte på en sånn reise, så jeg er veldig klar for å bli det nå), bli tæææææne og finne ut av hva i all verdens land det er meningen at de skal gjøre resten av livet.
FØLG MED PÅ DENNE SPENNENDE REISEN - det blir som en blanding av robinson ekspedisjonen, 71 grader nord, den tvserien med han Svein på tv3 som drar til Kos, 4stjerners reise (med jan thomas!) og paradise hotel! Og travel channel og mtv! Og Nytt på Nytt. FØLG MED. Og, ja, det kommer VIDEOOOBLOOOOGG.

Etter jentene er ferdige med sitt oppdrag i Johannesburg drar de selvfølgelig til:

ABU DHABI ABU DHABI ABU DHABI der de skal gå i burka og gå på spa.