torsdag 3. mars 2011

the people you have in your house are very good, happy people

blogg 2.-3.mars 2011



Siste uken i Gisenyi var ret busy, vi var i middagsselskap hos Kostas

& Katie, på middag med vennegjengen vår, på stranden, så adjø til alt og alle,

var kylling-utflukt langt oppe i jungelen 2000 år tilbake i tid, ordnet skoleplass

for Jack De Umva og noen nye klær og litt mat til Margaret og sønnen hennes Eric.

Det var ret busy, men en nydelig slutt på et helt fantastisk givende og morsomt opphold i

det vi nå (her i Kenya) omtaler som vårt hjemland.



Da vi kom til Nairobi for to dager siden fikk vi det største kultursjokket noensinne,

det er så mye asfalt, høye bygninger, mange bygninger, blokker, rike kjøpesentere og

hvite mennesker og folk i dress og offentlige parker og iskremsjapper og take-away-pizza steder.

Det er som en hvilken som helst giga vestlig storby - bortsett fra at det er sykt vanskelig å

komme seg fra sted til sted, og vi kan tydeligvis (ifølge organisasjoner og andre voluntører)

ikke stole på noen, ikke ta matatu (minibusstaxi) etter kl 18.00, gå alene på stranden (det er ingen

strand her, så det er jo greit) eller gå alene eller snakke i telefonen eller ha penger i lomma. De vil

helst at vi skal sitte inne, men vi dro selvfølgelig ut første dagen og gikk oss bort og det ble mørkt

og vi ble sittende i huset til en sikkerhetsvakt og vente på at Anthony, en herlig og morsom mann som er

sjåføren til VICDA (Volunter International Community Development Africa) kom og hentet oss..

Vi likte Nairobi skikkelig dårlig første dagen - men i går, da vi etter orienteringen der de prøvde

å skremme oss til døde og nærmest sa at ALLE i Nairobi vil drepe deg og stjele alt du har,

dro vi til Nairobi DOWNTOWN sammen med Steve, som jobber i voluntørhuset og lager nydelig mat og er en

helt hysterisk morsom mann som vi er blitt venn med - og downtown fikk vi et annet inntrykk av Nairobi.

Det er en kul by med kaffebarer og billige hosteller og restauranter og butikker og godteri og det er mye

mer internasjonalt her enn i Oslo - de har Victoria Secret ting her til og med.



Vi bor hos Emma Mathu i et rosa nydelig hus i Kahawa Sukari (Kaffe Sukker), som er 20-40 minutter

unna Nairobi City, noe som passer oss bra, litt som Alnabru i Oslo. Emma er typ 50 år og helt nydelig,

hun bryr seg veldig mye om oss og lurer på hva vi vil spise og hva vi liker å gjøre og er veldig søt.

Hun har en sønn, James på 21 som er ålreit, og en datter på 15 som er på boarding school.



Vi har det godt i storbyen, det er budskapet.

I dag dro vi paa skolen og vi har en timeplan, faktisk!
Marit har matte og engelsk med klasse 7A 14 timer i uken og Synnoeve har engelsk og creative arts
med klasse 6A 10 timer i uken - begynner kl 11.30 to dager, vilt chill for aa si det saann. I tillegg har laererne klare planer for hver eneste time vi skal ha, og det er stort sett aa vaere vikar paa en skole i Norge.

1 kommentar:

  1. det høres bra ut, jenter! kan kanskje bli godt med litt struktur etter kaoset på barnehjemmet.. jeg er glad for at dere trives, og tenk hvor spennende det er å bli kjent med en ny by. heiaheia og dere er brabrabra!

    SvarSlett