Vi ler oss skakke ved middagsbordet nesten hver dag. Emma, vertsmoren vaar, kommer med helt fantastiske beretninger om hva hun har sett paa tv (som oftest Cheaters), og hva man gjoer med menn som er utro. I foelge henne, er alle kenyanske menn greie fram til de gifter seg, men saa blir de dumme. Cheaters har laert henne at man skal banke opp alle som er utro, men likevel er hun opptatt av at menn er viktige for oss - vi kvinner trenger noen som elsker oss. Her en dag hadde hun sett en tv-reklame som hun sa var for AIDS. (Vi saa den senere, og den viste seg nok aa vaere for AID, men samma.) Hun fortalte om hvordan soennen i familien paa reklamen sultet, fordi faren var utro, og ga hele loennen sin til elskerinna i stedet for kona og soennen. Moralen var: om du ikke faar AIDS, vil du lide. Hun er helt hysterisk morsom naar hun forteller og illustrerer.
Dessverre byr den samme dama paa noen utfordringer. Det frustrerer oss litt at hun stadig vekk vil bruke av maten vi har kjoept inn, naar hun faar betalt for aa lage mat til oss. I tillegg blir hun tilsynelatende noe oppgitt over enkelte ting vi gjoer, men sier aldri fra paa en real maate, men hinter om det til en av dem det ikke gjelder. Kanskje henger mange av problemene sammen med et godt, gammeldags kulturkraesj. I hennes kultur er det helt akseptert aa spoerre om aa faa av andres mat og ting om man har lyst paa det, og i vaar kultur er det uhoeflig aa svare nei. Kanskje maa vi bare klare aa si fra bedre om hva vi syns er greit. Det ordner seg nok. Vi koser oss som oftest glugg i hjel naar vi er i huset - baade paa grunn av henne, og paa grunn av soennen, James. Han er veldig grei, har freshe venner, tar gjerne foelge med oss hjem fra byen, og organiserer alt saann at han kan faa kjoert oss dit vi vil. Paa soendag var vi og bada med ham og kompisene hans, som vi anser som vaar nye guttegjeng. Til helgen skal vi ut med dem og feire baade Synnoeves og en som heter Kish sin bursdag. Det blir stas og moro.
Vi begynner aa faa dreisen paa livet paa skolen. Det hender stadig vekk at laerere ikke dukker opp til timene sine, men ellers er det meste relativt godt organisert. Rektoren, Mrs. Mina, er et friskt pust i hverdagen. Hun minner en del om Roald Dahls Ms Trunchbull, men er ogsaa svaert forstaaelsesfull, hjelpsom og grei. Hun er veldig opptatt av at vi ikke skal kjede oss mens vi er i Kenya, og at vi passer godt paa oss selv. I really don't like that nasty habit of yours of walking alone! Go find Clara now!
Hva undervisningen angaar, er det tydelig at variasjon og individuell tilpasning ikke staar hoeyt i kurs her. Det er lett for oss aa tenke paa det som negativt, men det ser faktisk ut til at elevene faar mye ut av ganske saa teoretisk, tradisjonell tavleundervisning. Ettersom alle her lever mye mer som en gruppe enn vi i Vesten gjoer, tilstreber man ikke aa la elevene danne og uttrykke egne meninger, men heller aa laere dem aa bygge opp samme moral og normer som de fleste andre. I en engelsktime i 7. klasse, som jeg observerte, var moralen at man ikke skal le hoeyere enn alle andre, og ikke stikke seg ut noe saerlig. I gaar tvang jeg den samme klassen til aa si om de helst ville bruke mest tid paa aa lese eller mest tid paa aa skrive. Det tok lang tid foer noen turte aa stemme paa noen av alternativene, men til slutt ble det enstemmig vedtatt at de helst vil skrive. De ble nok litt skremt da jeg sa at jeg ikke trodde paa at de elsker ALT de gjoer paa skolen, og at de maa love meg aa si fra hva de mener om ting. Jeg proever aa passe noeye paa ikke aa trampe paa kulturen deres, men bare aa gi dem litt annerledes input akkurat denne maaneden.
Paa soendag var vi med Emma i kirken. Goey! Som vi ogsaa erfarte i Rwanda, er gudstjenester her saa mye mer spenstige enn de i Norge. Koret dansa som bare det, og dirigenten fortalte oss om hvordan han har gaatt ned i vekt. Menigheten danset og sang straalende, humra og mora seg. Midt i prekenen hans, stoppa presten plutselig opp, saa paa oss, og sa: Are you from America? Han ville bare sjekke om han klarte aa gjette riktig.
Livet er digg, og Nairobi er fresht. Kwaherini!
å, det høres bra ut, det høres fresht ut, det høres gøy og ut det høres ut som dere lærer så mye mye masse som man ikke kan lære her hjemme i norge. godt å høre at dere har fått en venne(gutte)gjeng og at han der james er grei. heia synnøve og ny input, for det er modig! jeg syns den norske kirke burde ta seg litt input de også, for om gudstjenestene hadde vært sånn her hadde nok flere tatt seg turen innom kirken i blant. heia dere! og gratulerer med kvinnedagen i dag!
SvarSlett