my favourite colour is.... cow.

En liten bildeoppdatering> bilder fra barnehjemmet, fra da Margot skulle oeve paa aa ta blod og tok Marits blod, fra helgen vaar paa Serena (hotell med crazy badebasseng!!) og ellers er det Nshimye som tok med Tims motorsykkel inn i stua i helgen - og skiftet til skjorte og skinnjakke for anledninger (at vi skulle ta et bilde av ham)





















I gaar var vi paa besoek hos Kostas og Katie - de er vanvittig varme og trivelige mennesker, og vi satt paa terassen deres og spiste gulrotkake og drakk te i to timer! Kostas har bodd i Norge, og synes det er veldig rart at norske jenter staar i korte kjoler og venter utenfor utesteder - og han synes det er ekkelt naar snoerret fryser til is i nesa. Kostas jobber i 9 aar paa Mercy Ships i Vest-Afrika, har jobbet for Kirkens Noedhjelp, men er naa direktoer for World Vision Eastern Congo. Han har paa en maate vaar droemmejobb / og enda bedre er det at de har prosjekter der folk som nettopp er ferdig utdannet kan komme og jobbe for dem foerst som frivillige, saa kan man bli omplassert til et sted. Snakker vi fremtid?? Uansett, de var utrolig koselige og de er vaare venner naa, vi kunne faa lov til aa komme dit aa henge og passe kidsa deres (to nydelige gutter paa 2 og 5). Kostas var vledig opptatt av sikkerhet - selv har de 2 vakter som er vaakne og gaar rundt i hagen deres med koeller 24-7. Vi har jo Nshimye som ordner litt i hagen og som passer paa, men ingen vakter akkurat. Ellers advarte han oss mot alle mulige ting, som vi allerede har gjort: gitt bort telefonnummer (marit har hvertfall det), moett noen paa byen, haiket med fremmede, gaatt alene over en stor plen rett ved huset mens det var moerkt osv osv.. Han mener bare aa passe paa og vi tenker at han som leder for en saa stor organisasjon er ekstra aware. Han fortalte at for 1,5 aar siden ble et av World Visions voluntoerhus stormet, og 2 frivillige ble voldtatt.. Dette var riktignok i Goma, ikke Gisenyi, men det er forbloeffende lett aa komme seg over grensen om du er fra Congo eller Rwanda. Menmen, no worries, all good so far, og er man saa uheldig, saa er man saa uheldig, jeg mener, man er redd for aa bli voldtatt i Norge ogsaa..

Paa barnehjemmet gaar ting sin gang, vi har typ gitt opp 4aaringene totalt, da vi kom dit i dag ville laereren bare snakke om at barna hadde vorter og maatte paa sykehus, som om vi er leger eller vet noe om vorter. Barna er helt baluba gale, og vi greier ikke aa laere dem noen ting egentlig, saa vi vil heller fokusere paa de som er litt eldre i haap om at vi kanskje faar laert dem noe. Ellers er det en dude som later som om han vil ha et system og maser om informasjon hele tiden - i dag ble jeg (Synnove) skikkelig sur paa han fordi han kritiserte oss for aa ikke informere de eldre guttene om naar det var engelskklubb, men jeg hadde pratet med alle guttene tidligere paa dagen og blitt enig om aa ha det kl 13.00, jeg skjonner ikke helt hvorfor de ikke var der kl 13.00, men men. Det er saa slitsomt at folk later som om de har en plan og en ide og at de skal gjennomfoere den, for saa langt har vi ikke moett et eneste menneske som holder det det lover og gjoer som planlagt.

Sa vi at vi endrer reiserute?? Vi drar til Kenya, og saa rett til Cape Town hvor vi bare skal feriere og reise rundt til penga tar slutt. Vi innsaa at Jo/Burg ble for dangeroooous, saa vi dropper det og chillern paa Robben Island i stedet.

Ta godt vare paa dere selv der hjemme, vi savner dere alle i blandt! :)
Ah, forresten, i dag ble vi invitert paa fotballkamp av en fotballspiller som sa han skulle trene litt, saa kunne vi komme aa se paa han... Folk er vennlige, men litt spaaaaace.