murakoze chaaane

Wakawakawaka. Naa har vi nettopp kommet oss til en internettkafe, og i dag virker internett i Gisenyi (i motsetning til i gaar, saa det er smooth!) Det skjer ganske mye om dagen, baade godt og vondt. Familien vaar er fantastisk, naa bestaar den av Tim fra UK, Christy fra Alaska og Margot fra Namibia slash USA. I gaar sang Tim sanger fra en musikal han var med i (han er 42 aar, men veldig ungdommelig, og Christy hadde en imitasjon av en pinsevennprest. Vi bor med livlige mennesker, og det passer oss knallbra!


Barnehjemmet er litt himmel og litt helvete. Alt er litt himmel og litt vanskelig, egentlig. Det er kanskje saann at hun som er ansvarlig for voluntorene i FVA lyver og tar mer penger av oss enn det som er nodvendig. Det gjelder visa, der hun ba oss betale 90 dollar og det kun koster 70. I tillegg er det surr med noen helsekort paa klinikken (hiv aids sted der Tim og Margot jobber, vi skal kanskje vaere der en gang i uken, og det er sykt vanskelig aa ikke kunne stole paa alle. En av de forste dagene, da vi pratet politikk og velferdsstat sa Ella fra Australia: you must really trust your government... Og vi bare eeee haaae ja. Saa innser vi at her er det korrupsjon som er tingen, og til og med de beste menneskene i verden driver med det for aa overleve. Vi har forstaelse for det, selvfolgelig, men det er ekkelt aa maatte vaere skeptisk til typ alle man moeter. Menmenmen, vi faar vel avdekket det etterhvert. Foelg med!!! :)

Barnehjemmet, ja. Vi skal vaere laerere for kidsa fra 10-11 hver dag, grupper paa 20 stk, 4 og 5 aaringer. Vi har det ikke helt hundre prosent med direktorene paa barnehjemmet, de sier en ting og gjor en annen, saa vi informerer dem litt og prover heller a skape et godt forhold med moedrene, for det er de som kjenner barna og vet hva som er greia. Vi kommer godt overens med de fleste, typ 80% av dem synes det er kult aa ha oss der, og er flinke (relativt sett) til a bruke oss. I dag har vi brettet klaer, vasket kopper og kar, blitt baesjet paa av en bebi (Marit gidder ikke aa vaere med dem, saa hun blir ikke baesjet paa), og vaert leketoy for 4-5aaringene. Det er helt VILT. Vi setter oss paa gulvet og det er hender OVERALT. I munnen, i oret, i haaret, i nesa, alle vil sitte paa fanget, de sloss om oss og slaar hverandre i hodet med hender og sko og alt som er for a faa vaere med Sunny (da alle barna ropte MAAAAAAAARITAAAAA i morges, og INGEN husket navnet mitt innsaa jeg at jeg maatte lage meg en african-name) og Maritttaaaa. Men vi trives godt med barna, halvveis godt med modrene og daevver litt av sjefene. De har en saa enormt system i Rwanda, byraakrati saa det holder, men de er helt lost, alt er ustrukturert, og det er mye bortkasting av ressurser.

Paa vei fra bussen og hit kom et tog med fanger. 150 stk paa tur i Gisenyi. De som er domt pga handlinger under folkemordet har rosa drakter, de andre har oransje. Alle var veldig unge, og i grunn bare menn (innrommer at vi har litt problemer med aa se forskjell paa menn og kvinner pga haarsveisene, menmen). Tror ikke fengsel i Rwanda er det kuleste som finnes... Men de fikk seg iallefall en luftetur.

Paa bussen synes alle vi er kule, de vil alle snakke med oss, spor om hvor vi er fra og hva vi gjor her og hva vi heter og numrene vaare (ikke vaer redde, jeg hjelper Marit med aa ikke gi fra seg alle kontaktopplysninger. Saa en vi motte paa bussen naa nettopp tror vi er her i 2 maaneder for a se Rwanda. Like greit. Vil ikke ha 20 unge menn staaende utenfor barnehjemmet hver dag kl 4 heller)

Ellers regner det en del, men det er herlig for det er saa hot hot hot her hele tiden, saa vi er glade! Naa skal vi hjem til huset vaart, chille i Tim sin hengekoye kanskje??? Spise middag, kose oss, hoere paa musikk, og faa klarhet i disse korrupte sakene. I helgen skal vi vaere ekle hvite rikinger og vaere paa et hotell der de har basseng, ha litt piknik paa stranden, gaa paa marked og oppleve alt vi ikke opplever daglig. Solen gaar ned typ kl 6, aa da boer vi vaere inne for kvelden, saa dagene er ganske korte egentlig.

Vi vurderer aa gjoere en endring i reiseplanen vaar etter at Margot (som vi kommer godt overens med, og vi vi prove aa avtale med kjaeresten hennes at han skal komme hit, overraskelse!) saa at ikke engang hennes namibiske familie drar til Johannesburg fordi det er saa vilt kriminelt og skummelt. Vi skal sjekke muligheter for aa faa tilbake penger, saa drar vi til Cape Town litt i stedet. Vi faar se hva som skjer!

Kjipern det der med manglende bilder, vi skal ta med en minnepinne i morgen!! Saa faar dere se huset vaart, barna vaare, familien vaar, byen vaar, landet vaart. Yeeeeeeeeeeey!!

Kjaerlighet fra en taaaaaaan Marit og en svett bebitiss og baesjete Synnove til heeeele Norge (vi er saa STOLTE av landet vaart!)