Gisenyi, endelig!

Endelig har vi faatt skvist oss inn paa en klam internettkafe, etter aa ha funnet ut at dataen vi har med ikke kan koble til internett her til lands(knallers! Vi har nettopp fylt ut visasoeknaden vaar, og daevver av byraakratiet her i landet, men ok. Vi har det dritbra!

Saaaaaa, dette har skjedd i Marit og Synnoeves liv: Vi har bodd i Kigali i 3 dager, der vi bodde med frivillige fra Australia, Canada og USA. Det var fantastisk! Vi har faatt knallgode venner. I Kigali besoekte vi barrehjemmet de andre jobber paa, og vi bare elsket det. Barna kaller oss muzungu, og vil leke, tulle og fjase fra foerste stund. Senere besoekte vi Hotel des Milles Collines - bedre kjent som Hotel Rwanda. Ellers laerte vi masse om aa leve som kigalerne (i hvert fall overklassen) - vi tok motorsykkeltaxier overalt (det er det morsomste vi har gjort saa langt!!), tok superstappa busser (null stress - du bare banker paa vinduet naar du vil av), og rusla rundt i gater og paa kjoepesenteret. Speaking of: Rwanda har abslutt alt. Vi fant alt vi kunne tenke oss og mere til butikkene, saa informasjonen vi hadde faat om at vi maatte ha med oss tannkrem, putevar og en masse annet som visstnok ikke skulle finnes i Rwanda, var bare bullshit. Ellers var Kigali mye mer utviklet enn forventet, det er masse bygninger der, biler, folk med vestlige klaer (ikke at det er det som definerer utvikling, men dere skjoenner greia). Etter 3 dager i Kigali, som var mest chill i luksushuset vaart, og aa oppleve byen og en liten nyttaarsfeiring paa barnehjem - dro vi til GISENYI. Da vi kom hit i gaar sa Claire (hun som er ansvarlig for voluntoerene i FVA som er verdens nydeligste dame) at: de lysene der borte er Goma. Saa, vi er ganske tett paa Kongo for aa si det saann, fra huset vaart er det bare 2 kilometer til grensen. I tillegg kan vi se vulkanlys fra huset vaart, en nydelig sjoo, alt er saa luksus og nydelig.

Fordommer om Afrika oppfylt:
1. De roper mzungukuro etter deg overalt. Det betyr hvit mann paa tur, og de sier det i stedet for aa si hei (som er muraho!). Men de elsker oss, og barna oover engelsken sin paa oss, her om dagen kom en soeskenflokk bort og sa: Good evening, how are you?
2. Alle gaar rundt hele tiden, og baerer ting paa hodet, og babyer paa ryggen, og sukkerroor paa hodet.
3. Gir du et barn en bolle kommer det ti andre barn loopende i haap om aa faa en de og.
4. Manglende trafikkstruktur. De har noen fine veier og skilt, men de bryr seg ikke om felt, har ikke hoert om minimumssikt for forbikjoering, og ikke frontlys heller (med mindre det poooooooeeesregner (som i gaar) og er heelt totalmoerkt.
5. Det er hoener og geiter og kuer i gatene og rundt omkring.

Rwanderne er saa vennlige at dere aner ikke, vennligere enn deres egen bestemor, de er saa varme og hjelpsomme at det er helt vanvittig.

I dag var vi paa barnehjemmet vaart, Noel de Nyundo. Det stoerste og eldste i Rwanda, drevet av den katolske kirke, saa vi faar ikke ha den seksualundervisningen om kondomer og saant som vi hadde tenkt, men samma. Uansett, det bor 579 barn der. SYKT mange bebier, og de er saa fine og skjoenne at dere hadde begynt aa le om dere saa dem. Marit liker de store barna ogsaa....... Hahahahahaha, neida, de er fine de og. Saa i kveld skal vi skrive planer og tidstabeller og saant paa hva vi skal gjoere. Vi skal gjoere bebiting i morgenen, saann skifte bleier (som er cloths, kluter liksom, ikke bleie), og mating og vasking av alt mulig. Saa er det lunsj, saa skal vi ha ulike klasser, engelsk, matte, leking osv.

Mer om det senere, internett SUGER og er treigt, og vi faar ikke til aa adde noen bilder. Vi proever et hotell eller noe i morgen.

VI HAR DET KJEMPEBRA OG ELSKER RWANDA!!!
Murabeho inshuti!!