C'est un truc de fou!

Det er noe rart ved å leve med all tid i verden, og helt uten forpliktelser. Ja, vi må få ordnet oss en leilighet, men det er helg og dermed ingen visninger, og det er uansett grenser for hvor full bostedsjakten kan gjøre almanakken vår. I rolig tempo utforsker vi byen, ved å bevege oss gjennom brosteinsbelagte gater, fra plass til park til kafé til utested til kirke og til hostell. Det er litt som å være på ferie, men det at vi skal etablere en hverdag her, gjør det hele noe annerledes.

Vi kunne ikke ha valgt en flottere fransk by - det kjenner jeg meg sikker på. Murbygningene, balkongene fulle av blomster, fontenene og fortauskaféene gjør den utrolig sjarmerende. Menneskene gjør den enda bedre. Alle vi har støtt på, både på offentlige kontorer, i butikker, på hosteller, på byen og andre steder, er utrolig vennlige og hjelpsomme. Byen er preget av at mange raddiser flyktet hit fra Francos Spania, at det er horder av studenter fra hele verden her, og at det er masser av barnefamilier som alle ser ut til å være svært lykkelige. Til sammen skaper de et herlig, alternativt miljø. Byen framstår som et møte melom vestlig storbykultur, og sydlig hakuna matata-kultur, og jeg elsker det.

De første nettene bodde vi på et seksmannsrom på et hostell midt i byen. Bosituasjonen lot oss bli kjent med en 50 år gammel fransk-paraguyaner som hørte på a-ha døgnet rundt, en japansk student som smilte og sa takk til alt, italienske gutter som fort plukket opp uttrykket "jeg har det på tunga", flere studenter fra mange land som vi planlegger å være masse med utover høsten, og ikke minst gamlefar som driver hostellet, som overøste oss med historier om sin tur til Nordkapp, sopp han har plukket i Norge, og dessuten hvor utrolig greie og snille vi er. Han vil helst at vi skal komme og leie et rom på hostellet hele høsten; det er en god kriseløsning.

Det blir nok en del flere døgn på hosteller før vi har en leilighet å flytte inn i. Vi skal på flere visninger til uka. Det er ingen tvil om at det er utfordrende å finne bosted, men vi krysser fingrene for at det skal gå bra!