Hundre dager med hva jeg vil

Flyet vårt går vilt tidlig i morgen, og Katharina sover hos meg. Tenk - dette er starten på et omtrent hundre dager langt samboerskap. Det er dessuten starten på hundre dager som jeg kan fylle med akkurat hva jeg vil. Det har gått opp for meg hvilken fantastisk mulighet tiden i Toulouse er til å realisere alt jeg har lyst til å gjøre. Jeg kan jobbe frivillig for Amnesty eller på en ungdomsklubb, jeg kan gå på matlagingskurs, trene masse og dra på piknik i parkene. Finner jeg ut at noe av dette lærer meg mer fransk og er mer givende enn kurset, gjør jeg heller det på heltid.

Samtidig som jeg er supergira på alt jeg skal gjøre og alle jeg skal møte, har jeg et veldig avslappet forhold til det hele. Jeg legger meg i Norge i dag, tar et fly i morgen tidlig, og så er jeg i Frankrike - så enkelt er det. I dag har jeg ryddet meg nesten helt ut av rommet mitt hjemme, og føler på at jeg virkelig er i ferd med å flytte hjemmefra. Det kjennes riktig. Å reise av gårde fra familie og venner er mye lettere enn sist. Nå vet jeg at jeg får til å holde kontakten med folk. Jeg vet også at hundre dager ikke er for lenge å være borte fra alle kjente og kjære, men heldigvis lenge nok til å få opplevd masse moro i Toulouse!