Fakta og tips om dyr:
Naar en bavian gjesper, er det fordi den er sulten, ikke fordi den er troett. I stedet for aa stoppe for aa ta bilder av den, er det en god ide aa loepe unna.
Du lurer kanskje paa om pelsen til en bavian er like myk
som en katts. Svaret paa det er: den har fem fingre.
Herr Nilsson-aper elsker menneskemat - pass godt paa broedet og kjeksen din.
En struts kan ikke skade deg ved aa bite (det er helt trygt aa mate den med for eks. kaal), men pass deg for de dinosaurlignende foettene. (Gaardsgutten som viste oss rundt, hadde et 30 cm langt arr paa armen fra en ganghan ble sparket.)
Baerer du rundt paa en landskilpadde, vaer forberedt paa at den antakeligvis kommer til aa baesje naar du setter den ned.
Pygméflodhester biter ofte hull i huden paa konene sine.
Kameleoner er naermere deg enn du tror - mest sannsynlig i nabolaget ditt. Ja, de skifter farge hele tiden.
Vortesvin ser akkurat ut som Pumba, alle sammen, og trives med aa gaa fritt rundt paa parkeringsplasser.
Det finnes albinosebraer. De er lysebrunroede og hvite.
Hyener ser omtrent ut som i Loevenes konge, men har et ufortjent daarlig rykte, i foelge plakaten vi leste - de kan vaere riktig saa snille. Dessuten dreper de dyrene de vil spise selv stadig vekk; de spiser ikke bare kadavere.
Neshorn boer IKKE fanges i Soer-Afrika og fraktes til Kenya for aa settes i en park. Da spiser de vanligvis ikke paa tre dager, fordi de er redde.
Veldig skumle okser som ligger paa bakken, og ser ut som om de er klare til aa angripe, kan ofte vaere skjeletter. Ro ned.
Naar du tar buss forbi en slette med sebraer, aper og vortesvin i Kenya, er du den eneste som hopper i setet, jubler, og river opp vinduet.
Naar du hoerer hoeye, rare kvekkeulelyder i hele nabolaget, er det fordi det er frosker i alle roerene rundt omkring.
En anekdote om masaier:
Paa vei hjem paa soendag, moette vi en gutt som, etter aa ha forklart oss det om froskene, viste oss han manglet en tann i underkjeven, og sa at han var masai. Alle masaier faar trukket ut én tann, saann at de kan suge blog fra kuer gjennom hullet som oppstaar. Simon, som masaien het, hadde, som flere andre fra samme stamme, sandaler laget av gamle bildekk. Vi maatte gjerne proeve dem!
Simon ville vise oss hvordan masaier hopper. Det endte med at vi stod i veikanten og hoppet sammen i nesten en halvtime. Da vi vrikket paa skuldrene mens han hoppet, fikk han et syn om at det fantes et masailand akkurat der vi stod. Mens han fikk synet ristet han paa ansiktet og laget noen interessante lyder. Senere fikk
han et annet syn: Synnoeve er en glad og modig jente, og hun kommer til aa klare alt i livet. Wow! Vi har en halvveis avtale om en ny hoppedate i dag. Han lovet aa ta med alle masaivennene sine, og litt blod vi kan drikke.
mandag 21. mars 2011
onsdag 16. mars 2011
a picture say more than a thousand words
derfor er det litt dumt naar det ikke gaar an aa laste opp bilder naar jeg vaaknet en time foer jeg maatte for aa lage en salig mix av bistand og party som dere kunne kose dere med aa se paa... saa da faar dere bare glede dere til en annen gaang, for her er det no-show.
xxx
xxx
tirsdag 15. mars 2011
who wants a banana????
DERE TRODDE VI VAR DOEDE!! Det er litt hardknocklife her i storbyn, men vi lever ennaa!
Noen hoydepunkt fra denne uken:
1. Marit sa hun var en soldat og fridde paa bussen til en fremmed mann.
2. Synnove ble 20 aar!
Mart & Clara vekket henne med nyyydelig kake, cola og kaffe, og de hadde lagt godteri paa hvert eneste trappetrinn ned til frokostbordet som bestod av sjokolademelk og havregroet og ananasjus! Marit hadde ordnet den beste gaven i verden - brune og gule ark med nydelige hilsner fra ulike mennesker, det var helt knallers og Synnove graat av glede!
3. Vi var paa Karen Blixen museet, det var en nydelig opplevelse, vi saa en fjellape, en kaffemaskin og en HYRAX, en slags ape-ekorn-kattepus.
4. Vi har badet i en safaripark under palmer og sklidd paa en steinsklie som gjorde at vi fikk blaamerker.
5. Vi har spist nyyydelig mat.
6. Vi var ute med James, broren vaar, andre voluntorer og hadde en ret sjov aften!
7. Vi har sittet og kost oss i Uhuruparken.
8. Vi har sittet 4 mennesker i baggasjerommet paa en bil (det boer man ikek gjore)
9. Vi har fatt VANN I HUSET. Etter 2 uker uten vann i huset har vi vann i huset, det er fantastisk, vaar foerste dusj paa to uker er i kveld!!
10. Vi har spist chips fra en pose med ketchup.
11. Vi ble egentlig kidnappet av en ekkel mann i matatuen hans, men vi broet oss ut av bussen halvveis i fart og kom oss ut i god behold. Synnove litt sinna og frustrert, ellers gikk det bra.
12. Vi motte en noerd som viste oss en MaoMaohule og vi saa noen nakne mennesker bade i en meget beskidtet elv for aa si det paa dansk.
13. Vertsmoren vaar har stadig morsomme utsagn om alt mulig. For eksempel skjonte hun godt at Marit var sliten etter at hun hadde strammet rompa si saa mye.
14. Vi har hatt show i uhuruparken paa en trampoline. I HAVE NEVER SEEN WHITE PEOPLE JUMPING BEFORE. Saaa, made their day, for aa si det saann.
15. Vi gleder oss egentlig litt til aa vaere ferdige som voluntorer og bare ligge paa stranda i Mombasa, men er delvis motiverte til baade anti/dopkampanje og aids/infokampanje til uken!!
All good, all good, men vi savner faktisk Oslo litt.
Noen hoydepunkt fra denne uken:
1. Marit sa hun var en soldat og fridde paa bussen til en fremmed mann.
2. Synnove ble 20 aar!
Mart & Clara vekket henne med nyyydelig kake, cola og kaffe, og de hadde lagt godteri paa hvert eneste trappetrinn ned til frokostbordet som bestod av sjokolademelk og havregroet og ananasjus! Marit hadde ordnet den beste gaven i verden - brune og gule ark med nydelige hilsner fra ulike mennesker, det var helt knallers og Synnove graat av glede!
3. Vi var paa Karen Blixen museet, det var en nydelig opplevelse, vi saa en fjellape, en kaffemaskin og en HYRAX, en slags ape-ekorn-kattepus.
4. Vi har badet i en safaripark under palmer og sklidd paa en steinsklie som gjorde at vi fikk blaamerker.
5. Vi har spist nyyydelig mat.
6. Vi var ute med James, broren vaar, andre voluntorer og hadde en ret sjov aften!
7. Vi har sittet og kost oss i Uhuruparken.
8. Vi har sittet 4 mennesker i baggasjerommet paa en bil (det boer man ikek gjore)
9. Vi har fatt VANN I HUSET. Etter 2 uker uten vann i huset har vi vann i huset, det er fantastisk, vaar foerste dusj paa to uker er i kveld!!
10. Vi har spist chips fra en pose med ketchup.
11. Vi ble egentlig kidnappet av en ekkel mann i matatuen hans, men vi broet oss ut av bussen halvveis i fart og kom oss ut i god behold. Synnove litt sinna og frustrert, ellers gikk det bra.
12. Vi motte en noerd som viste oss en MaoMaohule og vi saa noen nakne mennesker bade i en meget beskidtet elv for aa si det paa dansk.
13. Vertsmoren vaar har stadig morsomme utsagn om alt mulig. For eksempel skjonte hun godt at Marit var sliten etter at hun hadde strammet rompa si saa mye.
14. Vi har hatt show i uhuruparken paa en trampoline. I HAVE NEVER SEEN WHITE PEOPLE JUMPING BEFORE. Saaa, made their day, for aa si det saann.
15. Vi gleder oss egentlig litt til aa vaere ferdige som voluntorer og bare ligge paa stranda i Mombasa, men er delvis motiverte til baade anti/dopkampanje og aids/infokampanje til uken!!
All good, all good, men vi savner faktisk Oslo litt.
tirsdag 8. mars 2011
You know what we do to cheaters? We beat them.
Vi ler oss skakke ved middagsbordet nesten hver dag. Emma, vertsmoren vaar, kommer med helt fantastiske beretninger om hva hun har sett paa tv (som oftest Cheaters), og hva man gjoer med menn som er utro. I foelge henne, er alle kenyanske menn greie fram til de gifter seg, men saa blir de dumme. Cheaters har laert henne at man skal banke opp alle som er utro, men likevel er hun opptatt av at menn er viktige for oss - vi kvinner trenger noen som elsker oss. Her en dag hadde hun sett en tv-reklame som hun sa var for AIDS. (Vi saa den senere, og den viste seg nok aa vaere for AID, men samma.) Hun fortalte om hvordan soennen i familien paa reklamen sultet, fordi faren var utro, og ga hele loennen sin til elskerinna i stedet for kona og soennen. Moralen var: om du ikke faar AIDS, vil du lide. Hun er helt hysterisk morsom naar hun forteller og illustrerer.
Dessverre byr den samme dama paa noen utfordringer. Det frustrerer oss litt at hun stadig vekk vil bruke av maten vi har kjoept inn, naar hun faar betalt for aa lage mat til oss. I tillegg blir hun tilsynelatende noe oppgitt over enkelte ting vi gjoer, men sier aldri fra paa en real maate, men hinter om det til en av dem det ikke gjelder. Kanskje henger mange av problemene sammen med et godt, gammeldags kulturkraesj. I hennes kultur er det helt akseptert aa spoerre om aa faa av andres mat og ting om man har lyst paa det, og i vaar kultur er det uhoeflig aa svare nei. Kanskje maa vi bare klare aa si fra bedre om hva vi syns er greit. Det ordner seg nok. Vi koser oss som oftest glugg i hjel naar vi er i huset - baade paa grunn av henne, og paa grunn av soennen, James. Han er veldig grei, har freshe venner, tar gjerne foelge med oss hjem fra byen, og organiserer alt saann at han kan faa kjoert oss dit vi vil. Paa soendag var vi og bada med ham og kompisene hans, som vi anser som vaar nye guttegjeng. Til helgen skal vi ut med dem og feire baade Synnoeves og en som heter Kish sin bursdag. Det blir stas og moro.
Vi begynner aa faa dreisen paa livet paa skolen. Det hender stadig vekk at laerere ikke dukker opp til timene sine, men ellers er det meste relativt godt organisert. Rektoren, Mrs. Mina, er et friskt pust i hverdagen. Hun minner en del om Roald Dahls Ms Trunchbull, men er ogsaa svaert forstaaelsesfull, hjelpsom og grei. Hun er veldig opptatt av at vi ikke skal kjede oss mens vi er i Kenya, og at vi passer godt paa oss selv. I really don't like that nasty habit of yours of walking alone! Go find Clara now!
Hva undervisningen angaar, er det tydelig at variasjon og individuell tilpasning ikke staar hoeyt i kurs her. Det er lett for oss aa tenke paa det som negativt, men det ser faktisk ut til at elevene faar mye ut av ganske saa teoretisk, tradisjonell tavleundervisning. Ettersom alle her lever mye mer som en gruppe enn vi i Vesten gjoer, tilstreber man ikke aa la elevene danne og uttrykke egne meninger, men heller aa laere dem aa bygge opp samme moral og normer som de fleste andre. I en engelsktime i 7. klasse, som jeg observerte, var moralen at man ikke skal le hoeyere enn alle andre, og ikke stikke seg ut noe saerlig. I gaar tvang jeg den samme klassen til aa si om de helst ville bruke mest tid paa aa lese eller mest tid paa aa skrive. Det tok lang tid foer noen turte aa stemme paa noen av alternativene, men til slutt ble det enstemmig vedtatt at de helst vil skrive. De ble nok litt skremt da jeg sa at jeg ikke trodde paa at de elsker ALT de gjoer paa skolen, og at de maa love meg aa si fra hva de mener om ting. Jeg proever aa passe noeye paa ikke aa trampe paa kulturen deres, men bare aa gi dem litt annerledes input akkurat denne maaneden.
Paa soendag var vi med Emma i kirken. Goey! Som vi ogsaa erfarte i Rwanda, er gudstjenester her saa mye mer spenstige enn de i Norge. Koret dansa som bare det, og dirigenten fortalte oss om hvordan han har gaatt ned i vekt. Menigheten danset og sang straalende, humra og mora seg. Midt i prekenen hans, stoppa presten plutselig opp, saa paa oss, og sa: Are you from America? Han ville bare sjekke om han klarte aa gjette riktig.
Livet er digg, og Nairobi er fresht. Kwaherini!
Dessverre byr den samme dama paa noen utfordringer. Det frustrerer oss litt at hun stadig vekk vil bruke av maten vi har kjoept inn, naar hun faar betalt for aa lage mat til oss. I tillegg blir hun tilsynelatende noe oppgitt over enkelte ting vi gjoer, men sier aldri fra paa en real maate, men hinter om det til en av dem det ikke gjelder. Kanskje henger mange av problemene sammen med et godt, gammeldags kulturkraesj. I hennes kultur er det helt akseptert aa spoerre om aa faa av andres mat og ting om man har lyst paa det, og i vaar kultur er det uhoeflig aa svare nei. Kanskje maa vi bare klare aa si fra bedre om hva vi syns er greit. Det ordner seg nok. Vi koser oss som oftest glugg i hjel naar vi er i huset - baade paa grunn av henne, og paa grunn av soennen, James. Han er veldig grei, har freshe venner, tar gjerne foelge med oss hjem fra byen, og organiserer alt saann at han kan faa kjoert oss dit vi vil. Paa soendag var vi og bada med ham og kompisene hans, som vi anser som vaar nye guttegjeng. Til helgen skal vi ut med dem og feire baade Synnoeves og en som heter Kish sin bursdag. Det blir stas og moro.
Vi begynner aa faa dreisen paa livet paa skolen. Det hender stadig vekk at laerere ikke dukker opp til timene sine, men ellers er det meste relativt godt organisert. Rektoren, Mrs. Mina, er et friskt pust i hverdagen. Hun minner en del om Roald Dahls Ms Trunchbull, men er ogsaa svaert forstaaelsesfull, hjelpsom og grei. Hun er veldig opptatt av at vi ikke skal kjede oss mens vi er i Kenya, og at vi passer godt paa oss selv. I really don't like that nasty habit of yours of walking alone! Go find Clara now!
Hva undervisningen angaar, er det tydelig at variasjon og individuell tilpasning ikke staar hoeyt i kurs her. Det er lett for oss aa tenke paa det som negativt, men det ser faktisk ut til at elevene faar mye ut av ganske saa teoretisk, tradisjonell tavleundervisning. Ettersom alle her lever mye mer som en gruppe enn vi i Vesten gjoer, tilstreber man ikke aa la elevene danne og uttrykke egne meninger, men heller aa laere dem aa bygge opp samme moral og normer som de fleste andre. I en engelsktime i 7. klasse, som jeg observerte, var moralen at man ikke skal le hoeyere enn alle andre, og ikke stikke seg ut noe saerlig. I gaar tvang jeg den samme klassen til aa si om de helst ville bruke mest tid paa aa lese eller mest tid paa aa skrive. Det tok lang tid foer noen turte aa stemme paa noen av alternativene, men til slutt ble det enstemmig vedtatt at de helst vil skrive. De ble nok litt skremt da jeg sa at jeg ikke trodde paa at de elsker ALT de gjoer paa skolen, og at de maa love meg aa si fra hva de mener om ting. Jeg proever aa passe noeye paa ikke aa trampe paa kulturen deres, men bare aa gi dem litt annerledes input akkurat denne maaneden.
Paa soendag var vi med Emma i kirken. Goey! Som vi ogsaa erfarte i Rwanda, er gudstjenester her saa mye mer spenstige enn de i Norge. Koret dansa som bare det, og dirigenten fortalte oss om hvordan han har gaatt ned i vekt. Menigheten danset og sang straalende, humra og mora seg. Midt i prekenen hans, stoppa presten plutselig opp, saa paa oss, og sa: Are you from America? Han ville bare sjekke om han klarte aa gjette riktig.
Livet er digg, og Nairobi er fresht. Kwaherini!
torsdag 3. mars 2011
the people you have in your house are very good, happy people
blogg 2.-3.mars 2011
Siste uken i Gisenyi var ret busy, vi var i middagsselskap hos Kostas
& Katie, på middag med vennegjengen vår, på stranden, så adjø til alt og alle,
var kylling-utflukt langt oppe i jungelen 2000 år tilbake i tid, ordnet skoleplass
for Jack De Umva og noen nye klær og litt mat til Margaret og sønnen hennes Eric.
Det var ret busy, men en nydelig slutt på et helt fantastisk givende og morsomt opphold i
det vi nå (her i Kenya) omtaler som vårt hjemland.
Da vi kom til Nairobi for to dager siden fikk vi det største kultursjokket noensinne,
det er så mye asfalt, høye bygninger, mange bygninger, blokker, rike kjøpesentere og
hvite mennesker og folk i dress og offentlige parker og iskremsjapper og take-away-pizza steder.
Det er som en hvilken som helst giga vestlig storby - bortsett fra at det er sykt vanskelig å
komme seg fra sted til sted, og vi kan tydeligvis (ifølge organisasjoner og andre voluntører)
ikke stole på noen, ikke ta matatu (minibusstaxi) etter kl 18.00, gå alene på stranden (det er ingen
strand her, så det er jo greit) eller gå alene eller snakke i telefonen eller ha penger i lomma. De vil
helst at vi skal sitte inne, men vi dro selvfølgelig ut første dagen og gikk oss bort og det ble mørkt
og vi ble sittende i huset til en sikkerhetsvakt og vente på at Anthony, en herlig og morsom mann som er
sjåføren til VICDA (Volunter International Community Development Africa) kom og hentet oss..
Vi likte Nairobi skikkelig dårlig første dagen - men i går, da vi etter orienteringen der de prøvde
å skremme oss til døde og nærmest sa at ALLE i Nairobi vil drepe deg og stjele alt du har,
dro vi til Nairobi DOWNTOWN sammen med Steve, som jobber i voluntørhuset og lager nydelig mat og er en
helt hysterisk morsom mann som vi er blitt venn med - og downtown fikk vi et annet inntrykk av Nairobi.
Det er en kul by med kaffebarer og billige hosteller og restauranter og butikker og godteri og det er mye
mer internasjonalt her enn i Oslo - de har Victoria Secret ting her til og med.
Vi bor hos Emma Mathu i et rosa nydelig hus i Kahawa Sukari (Kaffe Sukker), som er 20-40 minutter
unna Nairobi City, noe som passer oss bra, litt som Alnabru i Oslo. Emma er typ 50 år og helt nydelig,
hun bryr seg veldig mye om oss og lurer på hva vi vil spise og hva vi liker å gjøre og er veldig søt.
Hun har en sønn, James på 21 som er ålreit, og en datter på 15 som er på boarding school.
Vi har det godt i storbyen, det er budskapet.
I dag dro vi paa skolen og vi har en timeplan, faktisk!
Marit har matte og engelsk med klasse 7A 14 timer i uken og Synnoeve har engelsk og creative arts
med klasse 6A 10 timer i uken - begynner kl 11.30 to dager, vilt chill for aa si det saann. I tillegg har laererne klare planer for hver eneste time vi skal ha, og det er stort sett aa vaere vikar paa en skole i Norge.
Siste uken i Gisenyi var ret busy, vi var i middagsselskap hos Kostas
& Katie, på middag med vennegjengen vår, på stranden, så adjø til alt og alle,
var kylling-utflukt langt oppe i jungelen 2000 år tilbake i tid, ordnet skoleplass
for Jack De Umva og noen nye klær og litt mat til Margaret og sønnen hennes Eric.
Det var ret busy, men en nydelig slutt på et helt fantastisk givende og morsomt opphold i
det vi nå (her i Kenya) omtaler som vårt hjemland.
Da vi kom til Nairobi for to dager siden fikk vi det største kultursjokket noensinne,
det er så mye asfalt, høye bygninger, mange bygninger, blokker, rike kjøpesentere og
hvite mennesker og folk i dress og offentlige parker og iskremsjapper og take-away-pizza steder.
Det er som en hvilken som helst giga vestlig storby - bortsett fra at det er sykt vanskelig å
komme seg fra sted til sted, og vi kan tydeligvis (ifølge organisasjoner og andre voluntører)
ikke stole på noen, ikke ta matatu (minibusstaxi) etter kl 18.00, gå alene på stranden (det er ingen
strand her, så det er jo greit) eller gå alene eller snakke i telefonen eller ha penger i lomma. De vil
helst at vi skal sitte inne, men vi dro selvfølgelig ut første dagen og gikk oss bort og det ble mørkt
og vi ble sittende i huset til en sikkerhetsvakt og vente på at Anthony, en herlig og morsom mann som er
sjåføren til VICDA (Volunter International Community Development Africa) kom og hentet oss..
Vi likte Nairobi skikkelig dårlig første dagen - men i går, da vi etter orienteringen der de prøvde
å skremme oss til døde og nærmest sa at ALLE i Nairobi vil drepe deg og stjele alt du har,
dro vi til Nairobi DOWNTOWN sammen med Steve, som jobber i voluntørhuset og lager nydelig mat og er en
helt hysterisk morsom mann som vi er blitt venn med - og downtown fikk vi et annet inntrykk av Nairobi.
Det er en kul by med kaffebarer og billige hosteller og restauranter og butikker og godteri og det er mye
mer internasjonalt her enn i Oslo - de har Victoria Secret ting her til og med.
Vi bor hos Emma Mathu i et rosa nydelig hus i Kahawa Sukari (Kaffe Sukker), som er 20-40 minutter
unna Nairobi City, noe som passer oss bra, litt som Alnabru i Oslo. Emma er typ 50 år og helt nydelig,
hun bryr seg veldig mye om oss og lurer på hva vi vil spise og hva vi liker å gjøre og er veldig søt.
Hun har en sønn, James på 21 som er ålreit, og en datter på 15 som er på boarding school.
Vi har det godt i storbyen, det er budskapet.
I dag dro vi paa skolen og vi har en timeplan, faktisk!
Marit har matte og engelsk med klasse 7A 14 timer i uken og Synnoeve har engelsk og creative arts
med klasse 6A 10 timer i uken - begynner kl 11.30 to dager, vilt chill for aa si det saann. I tillegg har laererne klare planer for hver eneste time vi skal ha, og det er stort sett aa vaere vikar paa en skole i Norge.
onsdag 16. februar 2011
littegranne bildeeeeeeer
Sånn ser de ut når de selger telefoner og penger til å ringe med, det er ganske kult.
Dette er Clara on the back of a truck, beste måten å bli transportert på ever!
Her er godjentene vet dere, koser vårs!
Dette er nydelige Jen, oversetteren.
En dag Marit var på supermarked lekte Synnøve Jesus og satt med alle tiggerne og hadde det chill. Gutten lengst til venstre er gutten som har fått skoleuniform og skal begynne på skole.
Kjære lesere, dere trodde kanskje vi var døde, men vi er ikke det!
En liten nyhetsoppdatering fra Kivu Gardens, Gisenyi, Rubavu district, Rwanda, Afrika:
- en hemmelig donor har gitt oss nok spenn til å kunne ordne myggnett på vinduer og dører
på hele Noel de Nyundo. Anonym heter det.
- Margot har dratt tilbake til USA, det er sykt pussig.
- Ellen og Clara, våre nye søstre er knalle og vi har det veldig gøy sammen. Vi koser oss med filmkvelder,
går ut, drikker kaffe, snakker til langt på natt og danser på takterassen.
- Lynn har også dratt tilbake til England, vi er morløse her akkurat nå.
- Akkurat nå ser jeg utover Kivusjøen og ser masse røyk over Goma...
- Det har kommet to belgere til barnehjemmet, pensjonister som bor der 2 måneder hvert eneste år,
de er gode og hyggelige mennesker.
- I dag bestemte jeg meg for å sjekke hvor lett det var å endre et menneskes liv, og det var veldig
lett og kostet 50-60 kroner. En gutt på 15 år som en handikappet tigger alltid rundt supermarkedet,
jeg snakker alltid med ham og kjøper småting til ham i blant, men i dag så snakket jeg med ham om hvorfor
han ikke går på skolen - så dro vi på markedet sammen og kjøpte en skoleuniform, og på mandag skal jeg
møte ham på skolen og betale og hjelpe ham så han blir registrert som elev. Det er så LETT at jeg ikke
skjønner hvorfor ingen har gjort det før nå. Det blir selvfølgelig spennende om han faktisk går
på skolen - Jen har sagt at hun skal sjekke det i blant og ta fra ham uniformen om han ikke er der, jeg synes
det er litt drøyt, men vet at det er nødvendig i dette landet.
- Etter mye frem og tilbake ang å ta med de eldre jentene som er ferdig med secondary school på stranden
bestemte nonnen seg for at hvis noen så barnehjemsbarn på stranden på dagtid ville de tro at hun
var en dårlig nonne som ikke sendte dem på skolen (som om noen i Gisenyi hadde visst at de var
barnehjemsbarn, og som om hun jobber for å skaffe disse jentene universitetsplass)
- Hvis du vil spise en pannekake kl 09.30 må du bestille den 07.30. Alt går så sakte her, så sakte, så sakte,
og det store spørsmålet er: hva er det de driver med? La oss si at du har 5 kunder på kafeen din og 4
arbeidere der og kundene vil ha en kopp kaffe, en kopp te, to pannekaker, en sandwich og to omeletter.
Hvorfor tar det 30 minutter bare å komme med kaffekoppen? vi forstår ikke hva de bruker tid på.
Eller, vi vet at når noen skal grave et hull er det alltid en som gravr og fem som ser på, men hvorfor
gjør de det sånn??
- Gisenyi er et nydelig sted som vi savner når vi er i Kigali noen dager. Vi har fått et liv her, det er
som en paralell verden. Vi har en jobb, vi har venner, vi har favorittbarer, vi har en familie. Det blir
uvirkelig og rart å reise herfra om to uker, for vi føler at dette er hjemme nå.
- På lørdag var vi i Kostas' bursdag og det var innmari koselig, Kostas og Katie har veldig trivelige
venner, alle jobber for NGOer i Goma og vi er litt stolte av å være en del av miljøet deres, også
fordi de er veldig inspirerende, varme og flotte mennesker som vi liker veldig godt.
- Vi har fått en koselig vennegjeng som vi møter hver dag eller annenhver dag, de er alle selvfølgelig
kjekke gutter i 20årene og vi skal gifte oss med 4 hver. Det er faktisk tull, for de er litt dumme
i hodet alle sammen, men vi liker dem godt for det.
- I går møtte vi Eric som vil gifte seg med en hvit jente og han lot meg låne sykkelen hans og det var sykt,
jeg kjørte ned bakkene fra Nyundo til Gisenyi, ikke hele veien, og det var en fantastisk følelse! Litt fordi
sykling er gøy og litt fordi du føler deg kongelig fordi alle roper og ler og synes det er fantastisk
at en hviting kan sykle (og vaske klær, og lage mat, hva tror de egentlig at hvitinger gjør?)
- Vi stresser og prøver å finne ut hva i all verdens land vi skal gjøre med Sør-Afrika, men nærmer
oss et svar, men vi vet ikke helt hva det er ennå.
En liten nyhetsoppdatering fra Kivu Gardens, Gisenyi, Rubavu district, Rwanda, Afrika:
- en hemmelig donor har gitt oss nok spenn til å kunne ordne myggnett på vinduer og dører
på hele Noel de Nyundo. Anonym heter det.
- Margot har dratt tilbake til USA, det er sykt pussig.
- Ellen og Clara, våre nye søstre er knalle og vi har det veldig gøy sammen. Vi koser oss med filmkvelder,
går ut, drikker kaffe, snakker til langt på natt og danser på takterassen.
- Lynn har også dratt tilbake til England, vi er morløse her akkurat nå.
- Akkurat nå ser jeg utover Kivusjøen og ser masse røyk over Goma...
- Det har kommet to belgere til barnehjemmet, pensjonister som bor der 2 måneder hvert eneste år,
de er gode og hyggelige mennesker.
- I dag bestemte jeg meg for å sjekke hvor lett det var å endre et menneskes liv, og det var veldig
lett og kostet 50-60 kroner. En gutt på 15 år som en handikappet tigger alltid rundt supermarkedet,
jeg snakker alltid med ham og kjøper småting til ham i blant, men i dag så snakket jeg med ham om hvorfor
han ikke går på skolen - så dro vi på markedet sammen og kjøpte en skoleuniform, og på mandag skal jeg
møte ham på skolen og betale og hjelpe ham så han blir registrert som elev. Det er så LETT at jeg ikke
skjønner hvorfor ingen har gjort det før nå. Det blir selvfølgelig spennende om han faktisk går
på skolen - Jen har sagt at hun skal sjekke det i blant og ta fra ham uniformen om han ikke er der, jeg synes
det er litt drøyt, men vet at det er nødvendig i dette landet.
- Etter mye frem og tilbake ang å ta med de eldre jentene som er ferdig med secondary school på stranden
bestemte nonnen seg for at hvis noen så barnehjemsbarn på stranden på dagtid ville de tro at hun
var en dårlig nonne som ikke sendte dem på skolen (som om noen i Gisenyi hadde visst at de var
barnehjemsbarn, og som om hun jobber for å skaffe disse jentene universitetsplass)
- Hvis du vil spise en pannekake kl 09.30 må du bestille den 07.30. Alt går så sakte her, så sakte, så sakte,
og det store spørsmålet er: hva er det de driver med? La oss si at du har 5 kunder på kafeen din og 4
arbeidere der og kundene vil ha en kopp kaffe, en kopp te, to pannekaker, en sandwich og to omeletter.
Hvorfor tar det 30 minutter bare å komme med kaffekoppen? vi forstår ikke hva de bruker tid på.
Eller, vi vet at når noen skal grave et hull er det alltid en som gravr og fem som ser på, men hvorfor
gjør de det sånn??
- Gisenyi er et nydelig sted som vi savner når vi er i Kigali noen dager. Vi har fått et liv her, det er
som en paralell verden. Vi har en jobb, vi har venner, vi har favorittbarer, vi har en familie. Det blir
uvirkelig og rart å reise herfra om to uker, for vi føler at dette er hjemme nå.
- På lørdag var vi i Kostas' bursdag og det var innmari koselig, Kostas og Katie har veldig trivelige
venner, alle jobber for NGOer i Goma og vi er litt stolte av å være en del av miljøet deres, også
fordi de er veldig inspirerende, varme og flotte mennesker som vi liker veldig godt.
- Vi har fått en koselig vennegjeng som vi møter hver dag eller annenhver dag, de er alle selvfølgelig
kjekke gutter i 20årene og vi skal gifte oss med 4 hver. Det er faktisk tull, for de er litt dumme
i hodet alle sammen, men vi liker dem godt for det.
- I går møtte vi Eric som vil gifte seg med en hvit jente og han lot meg låne sykkelen hans og det var sykt,
jeg kjørte ned bakkene fra Nyundo til Gisenyi, ikke hele veien, og det var en fantastisk følelse! Litt fordi
sykling er gøy og litt fordi du føler deg kongelig fordi alle roper og ler og synes det er fantastisk
at en hviting kan sykle (og vaske klær, og lage mat, hva tror de egentlig at hvitinger gjør?)
- Vi stresser og prøver å finne ut hva i all verdens land vi skal gjøre med Sør-Afrika, men nærmer
oss et svar, men vi vet ikke helt hva det er ennå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)