Hjem te mæ

Dette er fantastisk! Jeg sitter i min egen seng, på mitt eget rom, i vår egen leilighet. Da jeg flyttet inn, var rommet allerede utstyrt med sengetøy, sakkosekk, et veggteppe fra Peru, pult, skap og kommode. Når man i tillegg har en flott møblert stue, balkong, fancy kjøkken, bad, to supre venninner på naborommene og gangavstand til sentrum - hva mer trenger man? Jo, en herlig utleier/nabo, som gjør alt han kan for at vi skal ha det kjempebra. Ikke bare vil han kjøpe kleshengere og kakeformer til oss, han forteller også gjerne om sitt mange års engasjement og arbeid for beskyttelse av duer. For tiden er det bier som står i fokus.

Man skjønner man er i Frankrike når det bare er vinglass i skapet (hva annet trenger man?), og når kontrakten signeres med et glass vin til (det ble likevel gjort veldig ordentlig!). Man skjønner det også når man går i matbutikken og det er 40 ulike oster å velge mellom. Det å gå i matbutikken er forøvrig en språklig prøvelse. Her må man veie og sette merkelapp på frukt og grønnsaker selv. Jeg veide agurken min, satte på det jeg var sikker på at var rett lapp, og gikk til kassa. Kassadama løftet opp agurken, hevet øyenbrynene, så på meg, og sa rolig: Dette er ikke en squash. Åh.

Vi har rukket å få en rekke favorittsteder allerede. Blant dem er Le Jardin des Plantes, der stemningen er definisjonen av idyll. En mann spiller på lirekasse, ponnier går på rundtur, barn spiser sukkerspinn, gamle mennesker sitter på benkene, og alle ser utrolig lykkelige ut. Vi har også funnet oss en gate der rekken av kaféer og restauranter er uendelig; vi er godt i gang med å jobbe oss gjennom den.

På mandag blir det skolestart! Vi har besøkt den allerede, og den er fantastisk fin, og opplegget virker seriøst og bra. Jeg merker at jeg etter å ha vært litt rundt i verden, har lært å verdsette at systemer faktisk er som det står på papiret at de skal være. Hurra for det!




Safari i Frankrike består i å se på gravide gjess. (Se bildet over...)




Utgangen fra skolegården vår.

Marit.