Je veux d'l'amour, d'la joie, de la bonne humeur

Ukas soundtrack: Zaz: Je veux. Finn og les teksten - tidenes fineste!

I går hadde vi fest - litt i anledning av Hildes bursdag, og mye fordi vi ville ha folk vi liker i den fine leiligheten vår. Det var noen som kommenterte at det er utrolig hvor mange vi har blitt kjent med på så kort tid her. Det er helt sant; i går var det en gjeng fra språkkurset vårt her, en gjeng med Erasmusstudenter, en del nordmenn vi møtte på ANSA-samling for noen dager siden, og noen vi har blitt kjent med andre steder. Toulouse ble visstnok nettopp kåra til Frankrikes beste studentby; det skjønner jeg godt - det er masser av studenter her fra hele verden, og alle er med på å skape kjempestemning. Den siste uka har et vært oppstart på de fleste studiestedene her, og derfor har det vært masse fadderukelignende opplegg rundt om i byen. Vår studiegruppe har ikke vært en del av det, men vi har sett mye moro: Det har vært en del bading i fontener og kremkasting i ansikter. Vil jeg tilbake og studere her neste høst? JA! Jeg jobber med å sjekke ut hvilke muligheter som finnes, for det hadde vært en drøm å få bo her i tre år. Det finnes en science-po.-skole her - kanskje den er noe å gå på.

Vi har gått på skole i en uke. Jeg går i klasse med 15 andre, fra Ungarn, USA, Tyskland og Kina. Vi har to ulike lærere, som har oss hver sine dager. Både de og alle elevene er superengasjerte, og skaper sammen veldig gode timer. Det er herlig å gå i en klasse der alle er så ivrige og interesserte, og der undervisningsopplegget er fengende til en hver tid. Alt foregår på fransk, så jeg er tvunget til å være konsentrert hele tiden for å få med meg alt; det får faktisk veldig greit, og jeg merker jeg har lært masse allerede.

Livet i leiligheten vår er matmessig som på en Michelin-restaurant, vil jeg si. Vi lager fantastisk gode middager hver dag, og bruker en del tid på å gå på matmarkeder og i -butikken. I går bakte vi brownies og boller, som spesielt var stor stas blant de norske som var her. Det at vi har et eget, helt ekte og naturlig, honningbrett (hva heter det egentlig?), som vi har fått av naboen vår, var selvfølgelig også en slager.